Stavanger Astronomiske Forening

INNHOLD

GAMMELT

LENKER

Besøk Vitensenteret!

Asteroidene

OBSERVASJONSRAPPORTER

Det legges ikke lengre nye rapporter her, istedet legges observasjonsrapporene på bloggen av brukeren selv.

For å kunne legge inn artikler i bloggen, så må du inviteres, bare send en mail til meg, så skal jeg ordne det. sigmundskjelnes @ gmail . com

2002

Obs. rapport 14. september 2002 av Eric Jensen

Per, Terje og Eric var på Arildsåsen med 15-tommeren. Klar himmel, grensemag. ~6. Tørr luft, lite eller ingen dugging.

NGC 7331 i Pegasus: Ved 70x ble støvbåndet sett, kanskje kunne lys fra galaksen også skimtes på den andre siden av båndet. To satellittgalakser også sett. Disse ble enkle ved 160x. De var NGC 7335 og 7340.

Stephans Quintet: Så ansamlingen med en gang den kom inn i bildet ved 160x (gikk rett fra NGC7331). Med tid kom alle galaksene frem, klart best ved 245x. Per og jeg ble til slutt enige om posisjonene til alle sammen. Galaksene var NGC 7317, 7318A og B, 7319 og 7320. Per mente å kunne dele 7318 A og B til tider, jeg syntes de var greie å dele.

M57 i Lyra: Vi prøvde å se sentralstjernen i denne. Alle tre så den til tider, men den var generelt ugrei. 245x.

Pk93-2.1 i Cygnus (nær M39): Utstrakt, diffus planetarisk tåke. Ustrukturert ved 160x. Noe avlang. Med filter syntes den å bli litt mindre, men også mer strukturert. Litt lysere langs randen enn i sentrum. Per nevnte at bakgrunnsstjerner kan ha vært involvert i tåken. Dette kan forklare at tåken virket mindre, dvs. at det var stjerner som ble blokkert ut med filter og at vi med filter endelig så det som faktisk var tåke (og ikke bakgrunnsstjerner).

Jones 1 (Pk 104-29.1), planetarisk tåke i Pegasus: Sett uten filter som en rund lysning i feltet. Ved ca. 120x og med OIII-filter ble den en svær, oppblåst tåke med diameter ca. 20-25% av feltet. To klare halvsirkler, den nordvestre delen klarest. Den ene halvsirkelen var litt offset i forhold til den andre. Med tid så Per tåken som en nesten hel ring. Helt svart i midten.

M31 imponerte i kveld. Svær utstrekning (selv for Andromedagalaksen). Vi kunne skille kjernepartiet fra resten av galaksen med det blotte øye! Begge støvbåndene kom meget klart frem (nå selvfølgelig gjennom teleskopet). Langs armene var det mye struktur og lysvariasjoner. I den sør-vestre delen stod stjerneskyen NGC 206 veldig tydelig frem, det var i dette området også 2-3 andre klumper (konsentrasjoner) i armen. På motsatt side var stjerneskyen A54 lett å se, samt at det også var en del mørkere områder til stede. 50x.

NGC 1499, Californiatåken i Perseus: Kanskje kveldens overraskelse. Ved 55x og med UHC-filter så vi først lite eller intet rett nord for Xi Persei. Men lenger mot øst kom vi til den lysere delen, som stod fram uten problemer. Det var et stort, lyssvakt bånd som strakte seg på tvers av hele synsfeltet, og ved bevegelse av teleskopet var det åpenbart.

Vi gikk også til galaksehopen i Perseus, Abell 426, uten å gjennomføre noen logging. Observert bra ved 160x.

Obs. rapport 11. - 13. september 2002 av Eric Jensen

Jeg hadde fått mitt nye Swayz(zzzzzzz)e speil den 11. september 2002 (en viktig dato, spesielt for meg) og i tillegg bra vær.

Dette var selvfølgelig etter 5 måneder med diverse viderverdigheter.

Den 11., en onsdag, var vi på Byhaugen med flere medlemmer samt selvfølgelig Annie. Direkte sammenligninger ble dermed gjort.

Swayze har en god jobb med speilet mitt. Stråling (spikes) rundt lyse stjerner er bortimot helt fraværende, bare på de lyseste ser man litt helt inne ved sentrum når en ser etter. Hadde jeg hatt dette speilet helt fra begynnelsen hadde jeg ikke merket det. Det representerer nå den kvaliteten jeg forventet da jeg først kjøpte teleskopet. Stjernetesten er som den skal være, likt diffraksjonsmønster på innsiden og utsiden av fokus. Det er en verden av forskjell fra det Torus sendte meg.

Jeg brukte ikke båndopptaker under observasjonene, loggingen er dermed ikke fullstendig og jeg nevner det jeg husker.

Vi så flere planetariske tåker på onsdagen. Forholdene var gode, med tydelig melkevei.

NGC 7008 var en stor, veldig strukturert planetarisk tåke i Cygnus. OIII filter brukt. Den dannet en halvmånelignende krumning med veldig varierende lysstyrke, og hadde en lys klump i ene enden. Det var også tåke tilstede på motsatt side av halvmånen, og med sidesyn dannet tåken en skive. Vi mente at tre stjerner var overlagret på tåken, disse var selvsagt lettest å se uten filter.

NGC 6543, Katteøyetåken i Draco. Denne var vanvittig grønn ved lav forstørrelse. Per mente at grønnfargen var et hår under mint. Den tålte 330x helt fint, jeg mente å se antydning til de krummede strukturene i selve tåken. Den var i alle fall ujevn.

NGC 6826 var ikke blinketåken med den lysåpningen vi hadde tilstede på onsdag. En jevn sirkulær skive med veldig lys sentralstjerne.

Slørtåken: Meget detaljert og strukturert. Den østlige delen hadde et vridd håndkle utseende med mørke og lyse deler overalt. Den vestlige delen strakte seg langt utover, og den var heller ikke jevnt lys. Deler av den tredje, mørkere seksjonen av Slørtåken ble også sett. OIII filter og 55x.

Et par av satellitt galaksene til NGC 7331 ble også sett. Jeg trenger ikke nevne at vi dermed også så selve NGC 7331, som sluttet mer brått på den ene siden enn den andre. De to satellittgalaksene har ifølge U2000.0 magnituder på 13,3 og 13,7. Hvis dette stemmer er det imponerende, tatt i betraktning at vi observerte fra byhaugen.

M15 har blitt logget altfor mange ganger før. Men jeg nevner at det var definitivt lettere å plukke ut enkeltstjerner i sentrum enn det var i 10-tommeren jeg hadde før, samt at det nok var flere mørke stjerner i ytterkanten å se.

Nå til det interessante: Hvordan var teleskopet i forhold til Annie?

Annie viste klarere svake stjerner, ved sammenligning på en gitt svak stjerne ved M57 stod den rett og slett klarere frem i Annie, vi måtte slite litt mer for å se den tydelig i 15-tommeren (som foreløpig ikke har navn).

På f.eks. M15 var en rekke av stjerner som strakte seg over senteret mer direkte synlige og hadde mer tilstedeværelse og trøkk. Etter min mening hadde de også gjennom Annie en svakt varm farge som ikke viste seg i mitt teleskop. Selve kulehopen var bedre oppløst og mer imponerende i Annie.

Dette koker ned til Annies 44% større lyssamlingsevne. Vi diskuterte om Annie har et hår bedre kontrast og/eller definisjon pga. speilkvalitet, og mindre spikes helt nær lyse stjerner enn mitt teleskop. Det er mulig. Men jeg vil si at det heller ikke dreier seg om mer enn et hår. Mindre lyssamling medfører også et tap av definisjon ved svake objekter og stjerner, rett og slett fordi hjernen/øyets oppløsnings evne faller ved lavere lysintensiteter.

Den 13. observerte jeg igjen, og stjerner fokuserer virkelig bra. Jeg vil si at dette speilet nå er fri for turned-edge, på samme måte som jeg vil si at Annie også er fri for det. Jeg så sentralstjernen i M57 til og fra, og i et kort øyeblikk var den der ganske tydelig (før den forsvant igjen!).

Kontrast og blidekvalitet er veldig bra og jeg har endelig fått det teleskopet jeg skulle ha hatt fra begynnelsen av.

Obs. rapport 12. april 2002 av Sigmund Skjelnes

SAF sin Knaben ekspedisjon 2002

De som var med:

Turen opp gikk uten nevneverdige problemer, Terje viste vei.

Veien fra hyttetunet opp til gruva var ikke brøytet, så vi tok ikke sjansen på å kjøre opp dit. Vi brukte heller et hjørne av den store parkeringsplassen. Grei plass, men det var (selvfølgelig) noen som hadde en utelampe rett i nærheten, og den blendet...

Hoppet over planetene, da seeingen var litt for dårlig.

Det kunne vært greit med et observatorium oppe i lia, de som driver å leier ut hytter leter visst etter ting som kan trekke folk til hyttene, så her er det muligheter. Vi kommer til å finne en plass lenger nede i morgen, der det ikke er så mye stølys.

Først studerte vi kometen Hevelius/Ikeya-Tsang. Halen var 4-5°, kjernen virket stellar og konsentrert. Det var enkelt å se den med bare øyet, kloss i Kassiopeia.

Trodde vi fant den andre kometen, ... men det viste seg fort å være M31 ( Andromeda ). Kometen skulle stå nær gamma Andromeda. Det viste seg at den har gått ned, vi må begynne denne noe tidligere i morgen.

Etter at Annie var montert, og kollimert, så vi på dobbelthopen og M81/M82. M51 hadde nokså tydelige spiralarmer, men ble noe skjemt av strølys.

M3 løstes pent opp, ettersom seeingen stabiliserte seg.

M53 pen, og oppløst. Kondensert, diffus uregelmessig koma Markert stjerne i utkanten av kjernen.

NGC5053 Skimtet såvidt en lysning 100x. Vi stjernehoppet fra M53.

M65 og M66 er to pene galakser. Den vestligste har kjernen noe asymmetrisk i haloen, det er den som er til høyre for den langstrakte. NGC3583 ligger litt til høyre for disse, Sigmund påsto at det var et støvbånd i den.

M105 NGC3384

3 + 4 galakser i Leo, og Virgo-hopen. Galakser i dusinvis.

Lørdag 13.04.02

Lampa som sjenerte oss i går henger på veggen til Gruvemuseumet. Vi fant ut at en person ved navn "Jordan" har med Gruvemuseumet å gjøre, vi fikk beskjed om hvor han bodde, men han var ikke hjemme.

Per og Terje fant også en alternativ observasjonssted lenger nede i bygda.

Overskyet. Det var en stund håp om at det skulle klarne opp, men da vi kikket ut i nitiden, var det skikkelig gjengrodd.

Søndag 14.04.02

Klargjorde hytta og reiste hjem.

2001

Obs. rapport 12. desember 2001 av Per A. Amundsen

En annerledes observasjon: Da himmelen over Stavanger for en gangs skyld var samarbeidsvillig, tok vi i går kveld (12.12) ut foreningens 18" Annie på Byhaugen, nesten midt i Stavanger sentrum, i et forsøk på å plukke opp hurtigløperen 1998 WT24, som nå raser over himmelen, gjennom Gemini. Den var grei nok å finne, rundt 5 1/2 grad ØSØ av Delta Geminorum med mag 10.6. Den beveget seg så fort at vi kunne se den flytte seg på himmelen i 100x forstørrelse.

Det morsomste var imidlertid at rett etter at vi fant den, rundt 23.45 (MET), okkulterte den nesten den jevnsterke stjernen GSC 1365-913 (mag 10.9 i henhold til Tycho-2 katalogen). I det den passerte, var de to praktisk talt i kontakt, og dannet et avlangt par, med estimert minimum separasjon på 2-3", seingen og forstørrelsen tatt i betraktning. I forhold til banen beregnet (for Stavanger) fra baneelementene vi har funnet, var den 6-8 minutter for tidlig ute, og gikk rundt 50" NNØ for den beregnede banen (en Dobson-montering er ikke det rette for nøyaktig astrometri!).

1998 WT24 fortsetter å være synlig en stund fremover, den skal bli så klar som mag 9.1 rett før den passerer i N-kanten av M38 natt til mandag, og vil holde seg lysere enn mag 11 frem til midten av neste uke, hvor den står 5 grader S for Andromeda-tåken.

Vev-ansvarlig: Hilde Birch
Sist endret: 06. januar 2002.

Obs. rapport 21. mars 2001 av Eric Jensen

Jeg svek dere på onsdagen og dro opp til Arildsåsen alene med min 10" Starmaster.

Det følgende er resultatet.

Alene på Arildsåsen, ~-4 grader, grensemag. ~6,5 i senit.

Ikke helt mørkt enda helt i begynnelsen.

M35 med NGC hop: 70x. Svært rik hop på rik bakgrunn. NGC ved siden av kornete.

M51: Heller ikke i kveld dårlig. Antydning til spiralstruktur, kunne se en arm greit. Albedovariasjonene klare. 140x.

Melkeveien i Cassiopeia klar.

NGC 2403 i Cam.: Vakker liten glød ved 40x, temmelig jevnlys. Fin bakgrunn. Noe asymmetrisk ved 70x, i den ene retningen (oppover) går det en litt tjukk hale ut fra det lyseste området. Litt spettete. Ikke eg. bedre ved 140x. Nedover var et mørkt område, videre ned ble det lysere igjen (støvsky?).

Rosettetåken (har flere NGC-nummer på forskjellige steder i tåken): Antydet ved 40x uten UHC-filter. Observerte ellers med UHC-filter holdt foran okularet. Den lyseste delen i nordvest-kanten, NGC 2237 og 2238, var en grønn-grå klump. Videre rundt hopen NGC 2244 var tåken antydningsvis lysere enn himmelbakgrunnen, var antakelig NGC 2246.

M109 i UMa: Ikke veldig høy overflatelysstyrke, men lett å se. Litt lysere mot midten, ellers oval. 70x

NGC 3953: 1/2 grad lenger sør. Lyssterk, høy og avlang. Antakelig spiralgalakse. 70x.

NGC 4026: Liten klar flekk. Høy overflatelysstyrke, smal og med stellar kjerne.

NGC 4088 og 4085 i Canes Venatici: Greie å se ved 70x. 4088 var avlang og med liten sentral konsentrasjon. Kantspiral. 4085 var en svakere og mindre avlang flekk. 70x.

NGC 4157: 70x. Kantspiral, virket som en litt mindre tykk variant av 4088. Svakere.

NGC 4187B: Viste seg antydningsvis ved 140x, ble klarest ved 190x. Diffus liten flekk, kompakt, noe lysning mot midten.

NGC 4100: Kantspiral, 70x.

NGC 4047: Ca. en grad sør-sør-vest for 4100. Forholdsvis svak ved 70x.

M106: Pen, stor og tykk galakse med en god del utstrekning. Virket litt ujevn, syntes å se en støvsky i den vestre siden av den, den virket mørkere her. 70x, 140x.

NGC 4248: Rett vest for M106, en liten flekk ved 140x.

NGC 4217: Avlang grå flekk ved 140x.

NGC 4226: Kloss ved og sør for 4217 var en mindre grå flekk. Denne og 4217 hadde lav overflatelysstyrke. 140x.

NGC 4096: Et par grader vest for M106, kantspiral, lett å se. Litt økning i lysstyrke mot midten. Avlang. 70x.

NGC 4144 var også en kantspiral. Lav overflatelysstyrke, 70x.

NGC 3877 ved Chi UMa, var lett ved 70x. Kantspiral, jevnlys.

NGC 3811: En liten, litt svak galakse.

NGC 3769: Sterkere enn 3811. 140x.

NGC 3782: En liten dott ved 40x. Ved 140x bidro en del overlagrede stjerner til et spettete utseende.

NGC 3726: Svær og tykk galakse. Litt lav overflatelysstyrke, elliptisk. Ingen struktur eller sentral konsentrasjon.

Prøvde Leo1 (i en helt annen himmelretning): Stjernen Regulus rett ved umuliggjorde observasjon av galaksen.

M64 i Coma Ber.: Skyen grei nok å se ved 140x. Selve galaksen svær. Støvskyen ligger nær den nesten stellare, lyse kjernen. Oval galakse. Best ved 190x. Til tider krummet om kjernen.

NGC 4485/90: I Canes Venatici. Er og blir et interessant par. 140x. Kunne se antydning til avbøyning av 4490 mot 4485.

NGC 4449: Den merkelige dverggalaksen lenger nord. 140x: Litt spettete. H-alfa området ble sett. UHC-filter gjorde galaksen dårligere(selvfølgelig). Gassområdet ble muligens bedre avgrenset.

Logget så raskt gjennom Virgo-området ved 70x. Må utnytte disse galaksene mens det enda er vår! Der annen forstørrelse ble valgt, nevnes dette.

M87: Lys og tykk ellipse.

NGC 4476 og 4478 rett ved var to mindre klumper. 4476 noe svakere enn 4478.

M 84 og 86 var store lyse klumper. Så dem som "Mercedes-galakserismen" sammen med NGC 4387 og 4388. 4387 var svakest.

Lenger øst var NGC 4435 og 4438, to klumper ved denne forstørrelsen (studerte dem ikke).

Videre øst, NGC 4458 og 4461, svakere enn de to forrige.

Nord-øst: NGC 4473 var stor og lys, ble sett sammen med 4477 og 4479. 4477 var også stor og lys, 4479 var en svakere klump.

NGC 4459 var rett ved en 8. mag. stjerne.

NGC 4474 var en forholdsvis svak klump.

M88 var en forholdsvis sterk klump. Avlang, stor og tykk. Noe sentral konsentrasjon.

M91 var elliptisk med litt sentral konsentrasjon.

Avbrøt ferden nord-østover, gikk tilbake til kjerneområdet med M84/86. Nord for M86 var NGC 4402. Avlang, mørk.

NGC 4305 lenger vest var en svak lysning i området.

NGC 4267 var lett å se, ganske stellar kjerne.

Grensemagnituden her i Virgo var ikke den beste (i forhold til senit).

NGC 4206 og 4216: To kantspiraler, lange og tynne. 4216 var sterk og lett å se. Stellaring av kjernen. 4206 var mye svakere og av mye lavere overflatelysstyrke. Kom med tid også fram ved 70x.

Vest igjen, NGC 4193 var ikke vanskelig. Noe lav overflatelysstyrke, elliptisk. Ingen sentral lysning. Kontrasten var ikke topp.

Rett nord for denne: NGC 4189, tykkere, større og lettere å se. Også noe lav overflatelysstyrke. Liknet 4193.

NGC 4168 vest for de to forrige: Ganske lyssterk elliptisk dott med sentral konsentrasjon.

M100: Stor, elliptisk galakse med en svak, men dog ganske stellar kjerne.

NGC 4312, sør for M100 viste seg som en svak dott.

NGC 440: Ca. en grad øst for M100. Liten elliptisk dott med ganske høy overflatelysstyrke i sentrum.

NGC 4383, litt lenger nord: Liten, litt høyere overflatelysstyrke enn 4405.

NGC 4340 og 4350 var to ganske lyse dotter. Litt avlange, antakelig spiralgalakser. 4350 hadde lysest kjerne.

NGC 4152 noen grader vest var en grå dott, liten og litt avlang, middels overflatelysstyrke.

Sluttet Virgo-vandring.

M53 (kulehop i Coma Ber.): Ganske smukk ved 190x.

Kulehopen NGC 505 rett ved viste seg som en svak, temmelig stor kuleaktig lysning ved 70x. Lav overflatelysstyrke.

NGC 5466, kulehop i Böotes var betydelig lysere enn 5053. Kornete ved 70x. Ved 190x var den ikke dårlig, en god del stjerner oppløst. En lite konsentrert kulehop.

M13 i Hercules var vel den beste kulehopen sett i kveld. 190x.

NGC 6229, lenger nord i Hercules, var en liten, konsentrert, lys og ant. ganske fjern kulehop. Noen stjerner oppløst ved 190x, litt bedre ved 300x. Ikke optimal seeing.

Obs. rapport 17. mars 2001 av Eric Jensen

Var på Arildsåsen. Personer til stede: Per Amundsen, John og Hilde Birch, Sigmund Skjelnes, Eric Jensen. Teleskop/kikkerter: 18" f/4,67 Starsplitter, 10" f/6 Starmaster EL, Fujinon 10x70. Forhold: Mot byen var det lyst, grensemag i senit ~6,5. Til tider vinddrag.

Vekslet mellom å logge objekter gjennom 10"-og 18"-teleskop. Derforstørrelsen til Annie ikke er nevnt dreier det seg som antakelig om 100x,vi gikk også ofte opp til 160x.

10": Begynte med M42 (Oriontåka). Vakkert syn ved 40x og 1,6 graders synsfelt. Alle sverdstjernene fikk plass, med M42 sentrert. Tåka haddebetydelig utstrekning, de to "vingene" strakte seg langt.

18": M42 i denne var ganske påfallende. Rundt den lyse kjernen var tåken litt rødlig.

10": NGC 2024 (Flammetåken) var grei å se som en ganske stor lysning. Etmørkt bånd gikk gjennom sentrum. 40x.

10": NGC 869 og 884 (Dobbelthopen): Denne er jo alltid fin. Himmelen var tilstrekkelig mørk til at hele synsfeltet så ut som en eneste stor hop der 869/884 var sterke konsentrasjoner. 40x.

10": Kort innom M37 ved 40x. Svært rik og godt avgrenset.

Begynte så galaksejakt.

10": M51 var allerede ved 40x fin. Klar skive med kjerne, pluss satelitt som også hadde en mindre skive. Ved 140x var mørke ringer å se ihovedskiven (mellomrommene mellom spiralarmene). Materiebroen ikke lett.

10": NGC 5198, 1/2 grad sør for M51, var lett å se. Liten, konsentrert. Ujevnt lys. Virket som den var delt i to klumper, men det kunne være en overlagret stjerne. 40x, 140x.

18": M51 ved 100x var fantastisk. Kunne følge begge spiralarmene ut fra sentrum og utover til de sluttet. Armene var "plumpe", som Per sa.

10": NGC 5173 var en liten flekk sør for 5198, 70x.

10": M63 var stor, tykk og lys. Liten stellar kjerne. Ganske lang utstrekning med sidesyn og bikking.

10": NGC 5083; marginal ved 140x. Flekk uten struktur.

18": M101 var meget bra, spiraler lette å se, bare litt mindre plumpe enn i M51. Spesielt interessant var alle emisjonståkene, 5 stk., som krummet seg rundt galaksen i okularets øvre del. Disse tåkene var NGC 5447, 5455, 5461, 5462, 5471. 100x, 160x?

18": NGC 5474, 1/2 grad syd for M101: En bred kjerne, noe stellar. Var til dels asymmetrisk og rar. Den lyseste delen var i nedre del av galaksen relativt til synsfeltet. 100x.

10": NGC 5112 ved 140x var lett. Linseformig med noe sentral konsentrasjon.

10": NGC 5107 rett i nærheten liknet 5112, var svakere. 140x.

10": NGC 5005 og 5033 var store og lyse avlange spiralgalakser. Begge hadde konsentrasjon mot midten, 5005 var sterkest.

18": NGC 5473, nord for M101, hadde veldig stellar kjerne. NGC 5485, 1/3 grad lenger øst, hadde ikke riktig så kompakt kjerne. Litt større og ellers liknende. Rett nord-øst for 5485 var 5486, som var en flekk med lav overflatelysstyrke og uten konsentrasjon. Lysstyrken viste seg å være 13,3.

18": NGC 5475, 3/4 grad nord-nord-vest, var en bitteliten kantspiral med høy overflatelysstyrke og sentral konsentrasjon.

10": NGC 4861 (fortsatt i Canes Venatici med 10-tommeren), var avlang og antakelig kantspiral med lav overflatelystyrke. 140x.

18": Veldig avlang kantspiral med høy overflatelysstyrke. Ujevn med kompakt kjerne. 100x. Fikk ikke registrert NGC-nummer. En del å holde styr på med et dobbelt sett av galakser å logge!

18" M63 ved 100x stor, lys og ganske homogen. Syntes å skimte at galaksen sluttet litt bråere på sørsida enn nordsida (Skygate?).

10": NGC 4244 i Canes Venatici ved 70x var en veldig tynn kantspiral som strakk seg ca. 1/5 av synsfeltet. Virket som det var litt albedovariasjoner, men helhetsinntrykket var av en veldig jevn fin kantspiral uten kjerne.

18": M63 ved 160x gav mer detaljer. Vi overbevist om en skygate. Kjernen var stellar, Per mente at kjernen lå litt asymmetrisk i galaksen.

18": UGC 8365 nær M63 var en veldig svak galakse som en måte myse på for å skimte først, ble lettere etterhvert. Var av størrelsesklasse 13,8 og med overflatelysstyrke på 14,9!

10": NGC 4214 nær 4244 var en diffus kule ved 40x, gikk ikke opp i forstørrelse. 10": NGC 4395 i Canes Venatici var en stor diffus elliptisk galakse med lav overflatelysstyrke og uten konsentrasjon. 40x, krevde antakelig stor utgangspupill for å sees best, og lite lysforurensning. Overflatelysstyrken viste seg å være 15,6! 10": NGC 4631 og galaksen 4656/5 var to kantspiraler som var fine i samme synsfelt ved 40x. Vakre ved 70x. Rett nord for, og nesten i kanten av, NGC 4631 var den "lille" galaksen 4627, en grå dott. 18": NGC 4485 og 4490 (analogien til M51) var et svært pent vekselvirkende par. 4490 var stor, avlang og med lys kjerne. 4485 var mye mindre, også avlang og stod nærmest vinkelrett på den andre. Ved 100x var 4490 litt bøyd av mot 4485. Ved 160 ble dette klarere. En av himmelens juveler. Fikk rundt disse tider varm sjokolade i væskeform av Birch-ene. Nam og takk! Cygnus var kommet opp, Melkeveien var tykk, strukturert og fin lavt over horisonten. 10": Midt i tykkeste Coma-hopen. Så noen dotter, ikke mange. Umulig å logge da kartets oppløsning ikke var tilstrekkelig. Telte 4 galakser eller der omkring. 18": NGC 4618 og 4625 ved 100x. 4618 var lys og tykk med en asymmetrisk plassert "kjerne". Den hadde antydning til en spiralhale som slynget seg ut en vei. 4625 var en liten klump. 10": NGC 4448 i Coma Ber. var middels stor, en spiral sett fra en vinkel og med lys kjerne. 18": NGC 4655 var 14,1 mag. galakse, liten og nærmest stellar.

10": NGC 4559 i Canes Venatici var interessant, irregulær i form, nærmest en mellomting mellom oval og rektangel. Spettete, og med noen overlagrede stjerner. 140x.

18": M94 i Canes Venatici var fantastisk lys. Stellar kjerne. Spiralarmene ikke så veldig godt oppløst da de var tette. Stor halo rundt spiraldelen av galaksen, med en diameter ~3 ganger diameteren til spiralskiven. 160x.

10": M94 var her strukturmessig lik, halo og antydning til spiral (albedovariasjoner). 140x.

10": NGC 4565 i Coma Ber. var fin, skygata i denne kantspiralen var intet problem å se. Lys kjerne. 140x. Fylte over halvparten av synsfeltet.

18": M3 ved 160x. Oops. Det har visst vært en stund siden vi så på denne kulehopen fra Arildsåsen. Kjernen svær, tykk og oppløst med direktesyn. Svært eksplosivt utseende. Ved 200x ble den ikke dramatisk bedre, men kjernen tok seg bedre ut. Stjerner slynget seg her og der gjennom kulehopen.

18": Kjernen av Virgo-hopen: 9 galakser i synsfeltet ved 40x (14,5"-teleskop), deriblant M84, M86, NGC 4387, 4388, 4438, 4435, 4402 og antakelig 4425 og 4413. Med bikking av teleskopet litt øst var også NGC 4458 og 4461 der. Brukte 100x for det meste deretter, kikket helt vilt og usystematisk rundt for å se hva som dukket opp (og ting dukket opp!) uten å konsultere kartet noe særlig. Per sa han fikk med i alt ca. 30 galakser i Virgo.

Spesielt fin var gruppen M84, M86, NGC 4387 og NGC 4388, som dannet en "galakserisme" som minnet om stjernen til Mercedes Benz.

Logging sluttet egentlig med dette, det tar tid og det var sent. Så en god del flere enn de ovennevnte, bl. a. et veldig tett par, den ene ble det sagt var et Messier-objekt. Tror det var M85, den er plottet på Uranometria kloss ved NGC 4394 på 10,9 mag.

Sveipet også Virgo med 10" ved 40x. Eneste fordelen var at jeg fikk plass til litt mer samtidig. Men jeg kan i alle fall sette det opp alene....

10": M65, M66 og NGC 3628. "Trioen i Leo". Fin triplett ved 40x.

18": M65, M66 og NGC 3628. En enda finere trio. Ved 100x så vi skygate i kantspiralen NGC 3628. M65 og 66 var veldig lyse og fine sammen.

18": Coma-hopen: Sentrerte teleskopet (fortsatt 18") på denne. Telte ca. ett dusin stykker, men de var forholdsvis svake. Synsfeltet var spettete med galakser. Også observert i 10-tommeren, men så ikke på langt nær så mange.

Obs. rapport 15. mars 2001 av Eric Jensen

Var på Arlidsåsen etter å ha kjørt dit gjennom tåke. Ny snøfonn var der, skyer hadde begynt å sige inn. Ringte Sigmund og avblåste aksjonen.

Hjemme(Sola) var det klart, observerte der etter 22.00.

Grensemag. ~5.

NGC 4244, GX i Canes Venatici: Stor, avlang kantspiral med lav overflatelyssyrke. Albedovariasjoner ved 140x i form av et par lysere klumper, fylte halvparten av synsfeltet.

NGC 4214, GX i CV: Forholdsvis lyssterk. Elliptisk og med sentral konsentrasjon. 140x, 190x.

Up1, OC i CV: Lyssterk og lite rik hop på ca. 10 stjerner, der de sterkeste varierte fra 7.-8. mag. 40x.

NGC 4631 og NGC 4656/57: To galakser, greie å se ved 40 og 70x. 4631 hadde høy overflatelysstyrke, klart en kantspiral. 4656/57 hadde betydelig lavere overflatelysstyrke, men lett nok når en visste hvor den var. Også en kantspiral, men mindre og mørkere enn 4631. Ingen av de to hadde noen sentral konsentrasjon å snakke om.

NGC 4559, GX i Coma Ber.: Stor, elliptisk galakse med middels stor overflatelysstyrke ved 70x. Noe konsentrasjon mot midten. Vanskelig å si om jeg så noen albedovariasjoner, da noen svake stjerner var overlagret. Ved 140x kunne jeg heller ikke bekrefte albedovariasjoner. Avtar jevnt ut fra midte.

M87, GX i Virgo: Veldig klar, lyssterk galakse. Sterk sentral konsentrasjon, jevnt avtakende fra midten. 70x.

NGC 4478 rett ved M87 var grei nok ved 70x. Ved 140x var 4478 en litt avlang elliptisk galakse. Liten, temmelig konsentrert og lys.

NGC 4440, GX i Virgo: Var plottet på kartet sammen med to andre jeg ikke så. 4440 var lett nok ved 140x. En diffus flekk med en viss sentral konsentrasjon. Nær to 9. mag. stjerner.

Så deretter 5 galakser i samme synsfelt: M84, M86, NGC 4438, NGC 4435, alle disse var lette å se. NGC 4388 med tid var den også grei å se, den var avlang. Dette var ved 70x.

NGC 4388 var ved 140x fortsatt avlang, en viss sentral konsentrasjon, men utover det intet.

NGC 4387 rett nord for 4388, ble også sett ved 140x. Egentlig bare en grå flekk.

M84 og 86 var to store, lyse elliptiske galakser med sentral konsentrasjon. 70x, 140x. NGC 4438 og 4435 rett øst for M84 og 86 var mindre en disse, men lette å se. Ganske stor overflatelysstyrke. 4435 var den minste av de to og hadde også den mest konsentrerte kjernen. Elliptisk. 4438 var mer avlang, ikke fullt så konsentrert. 140x.

NGC 4458 og 4461, litt øst for de to forrige, var også lette å se. Var et nivå svakere enn de forrige, så å si. Av disse var 4461 den letteste. Ganske liten, med rimelig konsentrert kjerneområde. Litt avlang. 4458 virket noe mindre og ikke fullt så konsentrert. 140x.

NGC 4473 i Coma Ber., litt nord og vest for de forrige, var lys og sterk. Så ut som en spiral sett fra en vinkel. Ikke så stor, men med høy overflatelysstyrke og sterk sentral konsentrasjon. Ingen detaljer sett.

NGC 4477, nord for 4473, ved 140x: Var mindre, dog med forholdsvis stor overflatelyssyrke. Liten og konsentrert. Elliptisk.

NGC 4459, nord for de forrige to, var lett og også med høy overflatelysstyrke. Litt avlang, 140x.

NGC 4474, rett i nærheten og vest-nord-vest for 4459 ble skimtet som en grålig flekk uten struktur. Kan ikke bekrefte å ha sett 4468 kloss ved.

M88, 1/2 grad vest-nord-vest for de to siste, var stor å sterk med sentral konsentrasjon. Ganske avlang i ca. nord-sør retning.

M100 virket som en stor, rund ellipse uten noe særlig sentral konsentrasjon. Ingen detaljer sett. En viss sentral konsentrasjon ved 140x.

NGC 4237 ved 140x var grei nok når en visste hvor. Grå flekk, litt avlang. Middels stor overflatelysstyrke og ikke veldig konsentrert.

M98 var en lang, tynn kantspiral. Lav overflatelysstyrke og litt ujevnt lys. 140x.

NGC 4216 i Virgo og et par grader sør for M98, var en avlang kantspiraldings med forholdsvis konsentrert kjerneområde. 140x.

Obs. rapport 15. februar 2001 av Eric Jensen

Per Amundsen, Sigmund Skjelnes og Eric Jensen observerte på Byhaugen etter først å ha vært på Arildsåsen med lite vellykkede resultater. Der var det en kombinasjon av is og dis.

På Byhaugen så vi først en asterisme i Canes Venatici mens Per stjernehoppet. Vi kalte den Signalmannen og Politimann med sleiv (Sigmunds idé) pga. dens utseende. Dette var ved 40x.

M63 i CV så ut som en standard spiralgalakse sett fra en vinkel. Ingen struktur, avlang. Veldig markert, tydelig kjerne. Denne galaksen lå nesten midt i lyskasterstrålen fra "New York", hvilket kan ha hatt lite fordelaktige følger for kontrasten. 50x, 100x.

M94 i CV hadde meget lys kjerne ved 40x, minnet om en kulehop, vokste litt med sidesyn. Ved 150x var den slett ikke dum. Skiva hadde albedovariasjoner, forårsaket av spiralstruktur. Med tid ble denne strukturen også klarere å se, armer var antydet. Også sett ved 200x.

NGC 4618 i CV fant vi, etter tidligere å ha hatt problemer med den. Forholdsvis stor, ikke veldig lyssterk klump, og ubetydelig sentral konsentrasjon i kjernen ved 100x.

NGC 4485 og 4490 i CV var veldig fine ved 150x, og kloss ved hverandre. Begge var lette å se og strukturen var tydelig forskjellig mellom de to. 4490 var svær og avlang, med konsentrasjon i kjernen. Denne avtok i lysstyrke mer brått på nordsiden enn på sørsiden, hvilket kan tyde på støvbånd. 4485 var en mindre klump og mindre avlang, med en viss sentral lysning. Også sett ved 200x.

NGC 4449 i CV var kveldens "freak". Ved lav forstørrelse (50x) virket den som en lys standard spiral, men ved 150 og ble kjernepartiet rart. Per og Eric syntes begge den var rar, men hadde til å begynne med ulike oppfatninger av nøyaktig hvilken måte den var rar på. Det var 3, kanskje 4 lyse områder. Det lyseste området var asymmetrisk plassert. Galaksen krummet seg nord og øst, og det nordre, lyse partiet var separert fra hoveddelen av et mørkt område. Den kan kort bekrives som peanøtt-aktig i form, men var egentlig noe mer komplisert. Sjekket dagen etterpå at dette er en irregulær dverggalakse. Bilder viste lyse H-alfa områder langs randen. Anbefaler at denne observeres på nytt under mørke forhold.

Avsluttet med M3. Den var oppløst i kjernen ved 200x, men var ikke så bra pga dårlig kontrast. Dis hadde begynt å sige innover.

Obs. rapport 31. januar. - 1. februar 2001 av Eric Jensen

Klar luft, med voksende halv måne. Ettersom månen forsvant, ble grensemagnituden til slutt rundt 5.
Sted: Byhaugen.
Teleskop: 18" Starsplitter.

Mange besøkende ved begynnelsen (speidere). Så da på planetene, samt Oriontåka og M81/82.

Seeingen var fin. Flere bånd på Jupiter, ruglete. Fin deling i det søndre ekv. bånd. Cassinidelingen var skarp hele tiden. Ekvatorialbåndet var kontrastrikt, antydning til en formørkning på Saturns nordpol. Encke's minima var klar, Per Amundsen så Encke-delingen til tider.

Utover kvelden, da den harde kjernen bestående av bare Eric Jensen, Per Amundsen og Sigmund Skjelnes ved slutten, så vi mer interessante objekter. NGC 1502 var en konsentrert, liten og lys åpen hop i Cameleopardalis, med flere dobbeltstjerner. Den smukke slangen av ca. 20 stjerner, "Kemble's Cascade", ledet ned mot hopen. Sør for 1502, var NGC 1501, en stor planetarisk tåke som minnet litt om Ringtåken. Den var best ved 100x, men også sett ved hele 400x, da de andre okularene hadde dugg på det tidspunktet. Ved 200x (senere duggfritt) var den heller ikke bedre. Høydepunktet var kulehopen NGC 2419, den 200.000 lysår fjerne "Intergalaktiske Vandreren". Den var lett å se ved 100x, og stod på linje med to andre stjerner på 7. og 8. mag. En dott, lysere mot midten og ganske godt avgrenset fra bakgrunnen. 200x gjorde den klarere. Den "vokste" ved at man så på den lenge.

Etter litt strev fant vi M105 i Leo, med en veldig lys kjerne, men forholdene var for dårlige til at den var noe særlig.

Vi så også på M38 med den fjernere hopen NGC 1907. NGC 1907 gjorde seg bra ved 100x, var godt oppløst og veldig konsentert. Ikke bedre ved 200x.

Det siste objektet med 18-tommeren var den planetariske tåken IC 2149. Var en prikk da vi lette ved 50 og 100x. Vi observerte ved 300 og 400x. Den var grønn med et avlangt, lyst midtparti. Med sidesyn dukket en rundere halo opp, rundt kjernen. Sterk sentralstjerne.

Ekstra: Eric Jensen observerte så med sin 10" Starmaster fra ca. 01.00-03.00 hjemme. Han er en temmelig ivrig fyr.

Sørhimmelen var mørkere, og galaksene i Leo gjorde seg dermed bedre enn på Byhaugen.

M105 i Leo hadde stellar kjerne, med en viss halo rundt. Ca. 1/8 grad nord-øst for denne var NGC 3384, en del svakere enn M105, likevel veldig lys og med stellar kjerne. Like langt sør for dette paret var NGC 3389, mye svakere enn de to forrige, avlang, ble skimtet ved 70x. Ved 140x var denne trioen klar og fin, og passet bra inn i feltet. 3389 ble lettere, helt klart avlang.

M95 og 96, ca. en grad sør vest for den ovennevnte trioen, kunne sees samtidig ved 70x. Liknet på hverandre. M96 var lysere enn M95. Begge så ut som kantspiraler. M95 virket mer langstrakt. M96 var stor, tykk og lys.

Den kjente Leo-trioen, bestående av M65 og 66, samt NGC 3628 passet fint inn ved 70x. De to første var omtrent jevnsterke og dessuten orientert temmelig parallelt med hverandre. M65 og 66 var lyse, en avlang halo rundt hver av dem kunne lett sees med sidesyn. NGC 3628 var annerledes. Lang og mørkere, ingen sentral konsentrasjon.

NGC 3593, ca. en grad vest for M65, var mørkere enn de to sistnevnte, men grei nok å se. For disse forholdene temmelig mørk og diffus. Noe lysere i sentrum.

M3 i var sær ved 38 ganger. Svært konsentrert og kule som avtar utover mot kanten. En del kantstjerner var oppløst. Ved 190x ble jeg overrasket av denne ganske kule hopen. Det hadde gått en stund siden jeg hadde sett en stor kulehop i bra forhold. Oppløst til kjernen, et utrolig konsentrert mylder av veldig punktformige stjerner (god seeing). Ved 300x ble den enda bedre, en sann eksplosjon som fylte synsfeltet.

Til slutt tok jeg en rask tur innom Downtown Virgo med Markarian's Chain. Ingen stor observasjon planlagt, bare en gåtur ved 38x (1,6 graders synsfelt) for å se hva som kunne sees. Måtte senere sjekke hva jeg hadde sett. Startet ved Epsilon Vir., hoppet til M60. Deretter kom lyskule etter lyskule: En halv grad vest for denne var M59, litt over en grad til lenger vest var M58. M87 lå litt under 2 grader vest-nordvest for denne. Ytterligere 1,5 grader vest-nord vest var paret M84 og M86, separert med 1/3 grad. 1/3 grad øst for M86 var paret NGC 4435 og 4438. Disse to var klart mørkere enn alle de forrige, 4438 var litt avlang. Jeg kom meg ikke innom M88, 90, 91 og 100 som var i nærheten.

8 galakser på under 5 minutter..... Jeg må da kunne klare mer enn det :-])

Obs. rapport 14. januar 2001 av Eric Jensen

Var på Arildsåsen med 18-tommeren og 10x70 Fujinon prismekikkert. Himmelen var mørk og klar, og ble enda bedre etterhvert, før månen kom opp. Seeing: Relativt dårlig. Vi ankom noe etter kl. 19.00. Personer tilstede: Per Amundsen, Eric Jensen og John og Hilde Birch.

M1, i Tau.: Var potetformig, med mørke instikkere i begge sider. Lys og lett å se ved 100x. Nevnte strukturer ble lettere ved 200x, tåken var noe spettete. Sentral lysning, svake stjerner overlagret.

M33, (GX) i Tri. (med NGC 604): To spiralarmer som gikk en stor del av veien rundt, sentral lysning. Kjerneområdet virket avlangt. Galaksen var stor i synsfeltet ved 50x. NGC 604 var en veldig lys liten flekk ved denne forstørrelsen. Ved 300x var den firkantet og kornete. Betydelig utstrekning med sidesyn.

M31 var i 10x70 Fujinon ca. 3 grader lang. Skygate var å se, da den ene kanten på galaksen sluttet mer brått enn den andre. M110 var lett, M32 må ha vært omtrent stellar.

NGC 404, i And.: Lys i midten, hadde struktur og var ujevnt belyst. Per skimtet den som spiral, med armer i retningene nord-øst og syd-vest.

NGC 772 og 770, Aries: 772 var rund, med lys kjerne. 770 var mye mørkere og mindre, men liknet morfologisk på 772. 770 var ned mot mag. 13.

Så en galaksehop i Aries: NGC 697, tydelig kantspiral. 100x.

695 nord for 697 var liten, nærmest punktformig (diameter ~0,5 bueminutter). Høy overflatelysstyrke. 100x.

NGC 678 og 680 utgjorde et par. Lette å se, ovale galakser med sentral lysning. 100x.

NGC 691 sør-øst for paret var også lett, større, mer diffus og med litt lavere overflatelysstyrke. 100x.

NGC 694 på mag. 13,8 så vi ikke sikkert. Vi kan ha skimtet noe til tider.

Galaksene ble også observert ved ca. 160x, især for å lete etter 694. De hadde også varierende orientering.

Vi observerte Oriontåka med forstørrelser fra 100-150. Den var svært fin denne natten, men det var for mange detaljer å loggføre.

NGC 2024, Flammetåka i Orion, ble sett uten videre. Filamentene og emisjonsdelene var begge tydelige, minnet om fotografier. Dette var ved 160x, med dugg på okularet og frost på sekundærspeilet. Var bedre ved 100x og uten dugg. Kontrasten var bedre.

NGC 2023, en refleksjonståke i Orion sør for 2024, minnet om dugghalo rundt en 8. mag. stjerne, men hadde en flatere kant på vestsiden.

M78, refleksjonståke i Orion: Asymmetrisk, flat på ene siden, der en støvsky befinner seg. Var veldig fin i kveld. Fra det lyse området nær skyen gikk den ut som en vifte og avtok i styrke. To overlagrede stjerner. 100x. Nord for M78 var NGC 2071, som liknet litt på M78, men var mye svakere. Hadde en enkelt stjerne i midten. Rett nord-vest for M78 så vi 2067. De var skilt fra hverandre av den nevnte mørke tåken. Lengst sør i dette komplekset var 2064, en diffus flekk uten noen stjerne.

NGC 7789, åpen hop i Cassiopeia. Denne var meget fin i kveld. Et sant mylder av stjerner, svært tett i midten. Virket som en eksplosjon i synsfeltet. 100x.

M108 i UMa, tydelig kantspiral med overlagret stjerne i midten. Svært avlang, ujevnt belyst. Intet problem å se med direktesyn.

M97 i UMa, var en lys, sirkulær, klar og stor skive ved 100x. Det høyre "øyet" kunne sees, det venstre var vanskeligere. Ved 200x var bildet bedre, kunne se begge øynene. Kontrasten var ikke på sitt beste pga. dugg på speilet og kommende måne.

M81/82 i UMa var ved ca. 70 veldig lyse og sterke. Utrolig forskjellig morfologi. M82 hadde struktur også ved denne forstørrelsen, M81 var svært lys, ganske langstrakt og med stellar kjerne. NGC 3077 i nærheten var diffus, men lett å se. Sterkere mot midten, mye svakere enn M81. M82 ved 200x var meget strukturert. Især var et støvbånd i midten lett å se. Den gikk på skrå gjennom galaksen og nærmest delte den i to. Andre var også å se. Galaksen er omtrent jevn i lysstyrke, før den forsvinner ved endene (ikke sentral lysning). Svært flat og avlang.

NGC 2371/72, planetarisk tåke i Gemini, var klart dobbel selv ved 70x. Ved 200x viste den godt sin spesielle form. Den sto fram som veldig dipolar, hver pol hadde også struktur; de var krumme og hadde sterk lysning i sine sentre. Tåken som helhet var mer eller mindre sirkulær, med sidesyn så man at polene var forbundet og deler av samme tåke.

NGC 2169, åpen hop i Orion, var svært lyssterk. Den var liten nok til å passe godt inn i feltet ved 200x. Hadde en ramme av lyse stjerner arrangert rektangulært. Sentret av denne rammen hadde ingen stjerner. Hopen var godt avgrenset fra det øvrige feltet.

M35 i Gemini var ved 200x spesiell, vi så rett igjennom den. Hele synsfeltet var fullt av sterke stjerner. NGC 2158 rett ved var godt oppløst. 100x gav M35 et mer normalt utseende. En veldig rik hop, med lavere konsentrasjon i midten enn litt lenger ut. Stor, lyssterk, rik og godt avgrenset.

Ekstra: Observerte Saturn og Jupiter tidligere på kvelden, men seeingen var dårlig, og det var lite å se.