Stavanger Astronomiske Forening

INNHOLD

GAMMELT

LENKER

Besøk Vitensenteret!

Asteroidene

Bloggarkivet

fredag 1. mai 2015

Merkur fra Bybrua

Observerte Merkur fra Bybrua i dag, kl. 22:17 Den er ikke enkel å finne med bare øyet, må bruke kikkert, men så klarer du finne den uten. Den står omtrent 10° over horisonten, og du kan sikte etter Jupiter og Venus.

mandag 13. april 2015

Orion

Orion tåken (Messier 42): 3 bilder (30 sekunder eksponeringstid på alle) er stakket, Iso 400. Tatt i primærfokus (med Nikon D5300 digital speilrefleks kamera) igjennom 14 tommer teleskopet "Henrietta". Farger er justert i ettertid.

Orion - tåken

Midtpartiet til stjernebildet Orion: Kamera: Nikon D5300 digital speilrefleks kamera, med 300mm telelinse med lukker på f4,2 og lysverdien var på iso3200. 1 min eksponeringstid.

Orion - beltestjernene

Jon Helge

fredag 20. mars 2015

Solformørkelsen 20/3-2015

Været var ikke på vår side i dag, regn og tåke. Det ble derfor ingen aktiviteter ute på Byhaugen i dag, men vi satt og så på TV2 sin overføring fra Svalbard. TV2 hadde også folk ute andre steder, blant annet ble Hans Levi og Sven Gundersen intervjua på Vitenfabrikken i Sandnes. Formørkelsen var total på Svalbard og på Færøyene. Svalbard hadde klar himmel og fine forhold, men nett-sendinga datt ut under totaliteten. Tror ikke dette hadde noe med formørkelsen å gjøre, det er nok heller Murphy's tredje lov som slår til. Formørkelsen var ikke total her, Månen dekket omtrent 90% av Sola kl. 10:46. Det ble merkbart mørkere et par minutter.

Merk at i dag er det vårjevndøgn, dag og natt er like lange, og det overalt på planeten.

Neste helg skal klokka flyttes, da begynner vi på sommertid. Søndag 29/3 påskeaften, skal klokka flyttes en time fram.

søndag 15. mars 2015

Observasjonsrapport, 14. mars 2015

Som ofte de senere årene har svært mye dårlig vær begrenset mulighetene for stjernekikking. Klarvær og månefase på lørdagen var derfor velkomne, og vi dro ut til Arildsåsen for å observere med 22-tommeren. Luften var klar, det var tilnærmet vindstille og heller ikke spesielt kaldt. Himmelen var fylt med stjerner. Imidlertid var seeingen dårlig, så stjernene var "tjukke" mye av tiden. Dette hadde konsekvens for oppløsningen selv på noen av galaksene vi så på. Vi begynte antakelig ca. kl. 20.30.

Til stede: Jon Helge Edvardsen, Per A. Amundsen, Sigmund Skjelnes, Rasmus Juhlin og undertegnede. Ved ett tidspunkt kom også Kjell Audun fra gården ut for å kikke sammen med sitt barnebarn.

Første objekt var Oriontåken, som var på vei ned. Dette store tåkekomplekset var lyssterkt, svært og strukturert som alltid, men Trapes-stjernene var langt fra punktformige. 120x forstørrelse og bruk av OIII-filter gav høy kontrast, især de ytre langstrakte delene kom godt frem, samt støvskyene som var iblandet.

NGC 2261, Hubbles variable tåke i Monoceros: Dette var en utpreget liten vifteformet refleksjonståke. Kontrast og definisjon var gode, og stjernen som lyser opp tåken var plassert i "hodet". 188x.

Rosette-tåken, emisjonståke i Monoceros: Denne krevde det OIII-filter for å få frem, og den ble da tydelig. Laveste forstørrelse var 85x i en Nagler, og tåken strakte seg utover feltets rand. Lyseste del var et stort kileformet segment i retning nord-vest.

M67, åpen hop i Cancer: Denne svært gamle åpne hopen (kanskje 4-5 mrd. år) var oval i omriss og rik på stjerner av varierende styrke, men hadde ingen spesiselt sterke. Den bestod av lokale fortetninger og hadde ingen markant sentral konsentrasjon. 120x.

M1, Krabbetåken, supernovarest i Taurus: Tydelig, grå og avlang med diffus klump mot hver ende, hadde vag innsnevring nær midten. 120x.

M35, åpen hop i Gemini: Denne hadde en masse lyssterke stjerner rundt et hult parti, og var stor i utstrekning ved 85x. Rett ved var NGC 2158, mye svakere og fjernere, men også rikere. Veldig kornete i utseende.

NGC 2903, galakse i Leo: Tykt avlang, ganske stor og med strukturer som kom frem etterhvert. Kjernen i midten var lys, og utstrakte mørke områder var å se innad i skiven. 188x.

Rundtom disse tider kom Kjell Audun med barnebarn, og vi så på kulehopen M3 ved lavere forstørrelse. Denne var enda ikke kommet høyt over horisonten, men synet fenget tydeligvis – hun (ungen) hadde ikke lyst til å gå inn igjen!

M51, Malstrøm-galaksen i Canes Venatici: Denne skuffet ikke! Flott spiralstruktur ved 188x, og mer kom frem ved bruk av tid og sidesyn. Veldig utpregede smale armer kunne følges rundt med blikket, og disse hadde varierende intensitet på forskjellige steder.

M108, galakse i Ursa Major: Uryddig, tynn kantspiral av moderat styrke, men fin subtil struktur ble sett i form av støvskyer her og der. 188x.

M97, Ugletåken i Ursa Major: Denne ligger rett ved M108 i feltet, og ble sett med god kontrast v/bruk av UHC-filter ved 188x. Sirkulær, utstrakt og med diffuse kanter. "Ugle-øynene" kom frem som vage mørkere områder, klart sett ved bruk av litt okulartid.

M81 og M82, galakser i Ursa Major: Selvskrevne mål på vårparten, især med så lite bra vær vi har hatt. M82 viste klare strukturer ved 188x, hadde høy overflatelysstyrke og utpregede støvskyer. Men her merket vi effekten av seeing. Denne pleier jeg å foretrekke 250x forstørrelse på, men i kveld ble de fineste detaljene utsmurt.

Rasmus dro på dette tidspunktet.

M81 er jo vesensforskjellig fra M82; stor, kraftig og lyssterk, men uten de klare detaljene. Det slo Per og meg hvordan det klatte kjernepartiet kan minne om M31. Dog: Spiralstruktur var å se, da især én arm. Sidesyn hjalp. Armen var som et meget diffust langstrakt lysende område, separert fra kjernen og den omkringliggende haloen. 85x.

M65, M66 og NGC 3628, Trioen i Leo: Denne trippletten av galakser var direkte fin ved 85x. De passet godt inn i feltet og var tydelige. Selv ved denne forstørrelsen ble støvskyen i langstrakte, svake NGC 3628 sett. Høyere forstørrelse på M65 avslørte kjerne med langstrakt stav omkring. Denne staven befant seg i en utblåst, ujevn øvrig halo. Støvskyen i NGC 3628 hadde skarp rand grensende mot de lysende delene. Galaksen var påfallende sterkere til én side for støvskyen.

M106, galakse i Canes Venatici: Dette er virkelig en av de flotteste galaksene, stor, lyssterk og med tydelig struktur. Tykt avlang, med lys kjerne og noe mørkt (støv?) tett ved kjernen. Videre ble spiralstruktur sett, med en arm pekende i hver retning, parallelt store aksen.

Komet Lovejoy: Sigmund og Per minnet om denne, som nå befant seg i Cassiopeia. Lysstyrken på kometen hadde holdt seg godt. Den var åpenbar i 10x70 søkeren. I teleskopet var hodet tykt og kraftig, med markant kondensering til en kjerne. Og en langstrakt, men svært svak, hale var utvetydig i sidesyn! Denne halen var smal (mye smalere enn hodet), og gikk gjennom det meste av feltet ved 120x. Rett ved lyssterke Delta Cassiopeia ble halen blendet ut. Et høydepunkt for kvelden.

Ved disse tider dro Per også. Jeg og Jon Helge holdt på en kort stund til. Vi så blant annet på den syltynne kantspiralen NGC 4565 som strakte seg tvers gjennom feltet. Den skarpe, smale støvskyen gikk på langs, kloss i kjernen.

Vi pakket sammen ved 23-tiden.

Eric

fredag 23. januar 2015

Melsvatn 19/1-15

C/2014 Q2 Lovejoy

Foto av C/2014 Q2 Lovejoy mens den passerer Pleiadene ( M45 ). Fotografi og prosessering Jon Helge. Kamera piggyback montert på Jon Helge sitt teleskop. Bildet er tatt fra Melsvatn. Det er stakket av noen få bilder.