Stavanger Astronomiske Forening

INNHOLD

GAMMELT

LENKER

Besøk Vitensenteret!

Asteroidene

Bloggarkivet

mandag 10. desember 2012

Geminidene

Natten mellom torsdag og fredag har årets Geminider maksimum. Radianten er i tvillingene, men meteorene kan du jo se over hele himmelen. Det er nymåne, så den kommer ikke i veien. Hvis været holder, så kan det bli mange fine meteorer å se.

Mer fra NAS her: http://www.himmelkalenderen.com/2012/12/geminidene2012/

Sigmund

tirsdag 4. desember 2012

Byhaugen

Tok meg en tur på Byhaugen i kveld, men himmelen var veldig disig. Kunne såvidt skimte β Ari og β Aqi kunne ikke sees i det hele tatt, da bør grensemagnitude bli 2.5 omtrent.

Det var 4° på bakrommet, så det fristet ikke i det hele tatt å begynne å ta bilder. Du sitter i ro hele tiden, og det tar ikke lange tiden før du begynner å fryse. Her må vi finne på noe som gir varme.

Henrietta hikket en gang i starten, men ellers oppførte hun seg bra.

Prøvde å finne kometen P/168 Hergenrother, men det gikk ikke. Observerte Jupiter med 10.5mm ( 339x ) og det var ikke lufturo, men det ble ikke mer detaljer enn med 14mm. Jeg gir disen skylda. Det er kommet to nye bånd, et smalt nord for det nordlige båndet og et sør for det sørlige båndet. Ellers så var alle fire månene fremme.

onsdag 14. november 2012

Kikkert - Olsen på NRK1

Her er link til et interessant program om en nordmann de kalte kikkert-Olsen. Beklager, utgått på dato.

mandag 5. november 2012

Test av UHC-filter

Tenkte jeg ville prøve å ta noen bilder med UHC filter i dag, for å se om det går an å ta deep-sky bilder fra Byhaugen.

Tok et bilde av M15 først, men denne er ikke så egnet for eksperimentet, da objektet er lyssterkt. Eksponerte i 15s eller så, og da kommer ikke bakgrunnen frem. Tok ti bilder og stakket dem, men jeg synes dette her var bedre enn det som var stakket, så jeg brukte heller det. Kan hende de uklare bildene bør sorteres ut for hånd først.

Satte på UHC filter på kameraet, det virket ikke som om det var nødvendig å justere fokus. Prøvde meg på M33, men den var altfor stor, tok et prøvebilde med 110s eksponering, men det viste bare en jevn grå flate med enkelte dotter. Disse dottene er nok H2 områder i M33, så jeg er nokså sikker på at jeg traff den. Dette er noe lengre enn det lengste jeg klarte sist, men nå dekker galaksen hele bildeflaten, så da går det vel ikke an å se om bakgrunnen er blitt mørkere.

Prøvde å finne en mindre galakse i nærheten, kan hende det var doggen som lurte meg litt, det var ikke mulig å finne noe som helst. Skal lage meg en liste over passende objekter til neste gang det klarner opp, i morgen er det regn igjen.

søndag 4. november 2012

På Prekestolhytta

I samarbeid med turistforeningen hadde vi en tur til Prekestolhytta nå i helgen. Turistforeningen hadde satt et maks antall påmeldte, og jeg forsto det sånn at det var fulltegnet. Sigmund, Per, Svein og Bjarte, samt Hanne fra Vitenfabrikken var med. Vi hadde flere foredrag lørdag samt to visninger i et oppblåsbart planetarium som vi hadde lånt fra Vitenfabrikken.

Planetariet ble blåst opp i det rommet som hadde best takhøyde "Skagen", men det var noen lamper i veien, samt en prosjektor. Planetariet lager ikke så stort trykk mot det som støter i mot, så det gikk bra med lampene. Foredragene ble holdt i en hytte nedenfor selve Prekestolhytta, Hanne og Bjarte hadde aktiviteter i kjelleren for ungene, de lagde sugerør-raketter og planisfærer.

Værmeldingen var skiftende skydekke og byger. Det så ikke ut til å bli observasjonsvær heller, men utpå kvelden klarnet det opp, så da ble det vi hadde med av teleskoper rigget til på parkeringsplassen. Etterpå ble det sagt at vi skulle heller brukt en annen parkeringsplass, for det var det ikke sjenerende lys. Det var et par veilys vi fikk blendet av med søplesekker, samt en utelampe på en terrasse på Prekestolhytta. Vi fikk ikke tak i strøm til teleskopet til Bjarte, men det går an å kjøre det for hånd i et knipetak. Det er mulig teleskopet kan kjøres på bilbatteri.

Fikk tilbakemelding på at folk trivdes og synes dette var interessant, så det blir nok en ny tur til neste år vil jeg tro.

tirsdag 23. oktober 2012

Bilder fra Star Party

Noen bilder fra Heart of America Star Party i vestre Missouri. Observasjonsrapportene er i innlegg nedenfor. -Eric

Scott Kranz (til venstre), Rick Singmaster (i hatt).

20-tommers Starmaster i forgrunnen. Dette er Scott sin kikkert, som undertegnede brukte hyppigst.

Skumringslys. Bygningen ble brukt til foredrag og andre aktiviteter, samt måltider. I forgrunnen en 14,5-tommer.

søndag 21. oktober 2012

Observasjonsrapport, 15. oktober 2012

Neste kveld ved HOASP begynte med noen slørskyer som etterhvert løste seg opp. Melkeveien kom tydelig frem etterhvert som skumringen skred frem. Varierende forhold gjennom kvelden. Det var tidvis dis og halo rundt Jupiter. Sent i sesjonen klarnet det igjen, med en grensemagnitude på 6. Temperaturen var anslagsvis 10 til 12 grader C. Denne kvelden benyttet jeg oftere andre kikkerter enn 20-tommeren til Scott, men mot slutten så jeg utelukkende gjennom hans kikkert. Vi begynte før kl. 20.00.

20-tommer:

Første objekt var i den andre 20-tommeren, og var komet 168/P Hergenrother som vi hadde sett kvelden før. Se tidl. beskrivelse.

Hickson 94, galaksegruppe i Pegasus: Denne fjerne galaksehopen så vi med og uten binoviewer. Vi så én galakse enkelt, pluss en 2 til 3 stk. som heller ikke var vanskelige med litt tid. Rundt 280x. Det var lettest å se galaksene uten binoviewer.

NGC 7044, åpen hop i Cygnus: Ved 157x var dette en svak, men ekstremt rik åpen hop. En rundlig klump med svak sentral konsentrasjon, og en stor mengde meget svake stjerner. Mange ble sett også i direktesyn, men sidesyn avslørte flest. Vel så konsentrert som f.eks. NGC 7789 i Cassiopeia, men mye svakere.

20-tommer (den første):

NGC 7752 og 7753 i Pegasus, sett i Scotts teleskop. NGC 7753 var merkbart lysere, ganske stor i sidesyn. 7752 var mye mindre, men med lignende lys kjerne. NGC 7753 var spettete, og var nok en galakse som gav inntrykk av spiralstruktur.

IC 63, refleksjonståke i Cassiopeia: Mye av delene var utvasket mot himmelbakgrunnen. Ved 209x var imidlertid tåken åpenbar i en tykk klump. Konsultasjon med bilde PC-en vi hadde der viste at to "fronter" møttes her. Sidesyn muliggjorde å se én av disse et lite stykke opp fra klumpen, men med dårlig kontrast.

NGC 281, lys og mørk tåke i Cassiopeia: Ved 72x ufiltrert var denne synlig som en stor, utstrakt glød. Én kant grenset mot mørk tåke med et synlig hakk. OIII-filter gjorde alt (inkludert tåken) mørkere, men kontrasten til den mørke tåken ble veldig bra, inkludert det mørke hakket og mange ujevnheter. UHC-filter var vel så bra; gav litt større tåkeutstrekning. Uten filter, viste høy forstørrelse at en av de sentrale stjernene var en tett dobbel som kom/gikk med seeingen. Den ene av komponentene var mye svakere.

NGC 7635, emisjonståke i Cassiopeia: En av de få Wolf-Rayet-objektene som er synlige. Vi brukte en del tid på denne interessante tåken. Ufiltrert ved 209x omgav den en stjerne, var ujevn og lysest mot én side. Den var separert fra en annen svakere komponent av et mørkt mellomliggende område. God overflatelysstyrke på deler av tåken. UHC-filter viste seg best. Det ble nå mulig å se selve boblen med sidesyn. Den var formet som et speilvendt "komma". I den tykke enden befant stjernen seg, og her var også mørkere/lysere struktur å se. I sidesyn kunne tåken sees å krumme seg nedover herfra samtidig som den ble smalere og svakere, og til slutt forsvant nær en svak stjerne. Den svake, separerte delen av komplekset var i nærheten av boblens lyseste del.

I den andre kikkerten igjen så vi kort på NGC 246 i Cetus, beskrevet i forrige rapport. Deretter, tilbake i den første, M76, som viste fint de to klumpene, én lysere enn den andre. De svake utstikkerene fra de lyse delene ble sett i sidesyn ufiltrert. 209x.

Det ble tidvis skytteltrafikk mellom kikkerter, defror separate overskrifter for to teleskop av samme størrelse.

20-tommer:

Den andre 20-tommeren. NGC 7741, galakse i Pegasus: Ved 280x var den definitivt ujevn i et smalt bånd, skjønt kontrasten manglet. Den økte mot en svak kjerne. Rikelig sidesyn viste halo rundt dette båndet, med mørkere områder innenfor. Konsistent med stavspiralstruktur. Et krummet bånd av lys ble sett i haloen.

20-tommer:

PK 130.3-11.7 (Minkowski 1-1), planetarisk tåke i Andromeda: En ikke-stellar flekk sammenlignet med omkringliggende stjerner. Blinking med filter bekreftet den utvetydig. 280x forstørrelse viste klart med skiveutseende.

20-tommer:

NGC 784, galakse i Triangulum: Ved 157x var overflatelysstyrken lav for forholdene. En avlang glød. 280x og rikelig sidesyn viste mye utstrekning og et jevnt utseende uten synlig kjerne.

NGC 925, galakse i Triangulum: Denne var linseformet/elliptisk. Den hadde liten synlig utstrekning, høy overflatelysstyrke og nesten stellar kjerne. Antakelig 280x.

Galaksegruppe i Pisces: NGC 467, 470 og 474. En av de finere mindre gruppene vi så på. Ved 280x var NGC 467 nær en lys stjerne, men var selv også ganske lyssterk. Kompakt og rund med ikke-stellar kjerne. Mot nord-øst var 470, som var mye større enn 467. Den hadde ikke samme overflatestyrke i sentrum, men dog en liten stellar kjerne. Litt lenger øst var 474, som var synlig mindre og hadde lys kjerne. Den var imidlertid plottet på kartet som mye større, hvilket antyder en utstrakt halo som vi ikke så. Nærmere anskuelse av NGC 470 antydet spettete utseende, igjen forenelig med en spiral som vi ikke direkte så.

NGC 488, galakse i Pisces: Ved 280x var denne stor, med en betydelig elliptisk halo. Den økte mot midten til et kjerneområde av høy intensitet, opp til en stellar kjerne.

20-tommer:

Scotts kikkert. Vi så nå på to obskure, svake kulehoper i Andromedagalaksen. Disse hadde henholdsvis betegnelsene 405-351 og 403-348. Begge var svake og punktformige. Den første ble sett mer eller mindre i direktesyn og var nær en stjerne av lignende styrke. Den siste var svak, listet til 16.2 mag. og krevde sidesyn, men ble bekreftet på kartet i forhold til øvrige stjerner.

20-tommer:

NGC 7293, Heliks-tåken, planetarisk tåke i Aquarius: Ved 72x og med OIII-filter var denne stor, flott og kontrastrik! Usedvanlig størrelse på den; den er da også den nærmeste NGC-planetariske tåken. To tykke, krummede segmenter møttes nesten ved sine ender; her ble tåken svakere. De var diffuse og innenfor var det mye mørkere. Denne lave forstørrelsen viste seg ideell. Alltid et høydepunkt når vi har mulighet til å se den bra.

Slørtåken i Cygnus: Teleskop-eieren valgte 280x på denne, hvilket er mer enn det har falt meg inn å bruke før. Med OIII-filter. Forstørrelsen gjorde tåken lyssvak, men det avslørte mye fin struktur i den smale komponenten. Det var mye separasjon mellom de to lange parallelle filamentene. Dog er tåken penere ved lavere forstørrelse.

20-tommer:

Andre objekter sett var NGC 7640 i Andromeda (stor, lang og nokså lyssvak), og den protoplanetariske tåken kalt "Minkowskis fotavtrykk" i Cygnus. Sistnevnte viste antydning til dråpefasong ved den aktuelle forstørrelsen. Enda mer forstørrelse ville vært å foretrekke.

14,5-tommer:

NGC 559, åpen hop i Cassiopeia: Dette er en av hopene som spesielt nyter godt av mørk himmel. Det var en rik hop med stjerner av varierende styrke – Noen få sterke og mange ganske svake. Avlang og med to parallelle krummede rader av stjerner utgjorde hovedinntrykket. Fin, tett samling ved 67x; 107x økte kontrast og oppløsning vesentlig.

NGC 1514, planetarisk tåke i Taurus: Denne er nær Perseus-grensen. Filtrert, og ved lave og middels forstørrelser, opptrådte denne med god kontrast selv om overfl. lysstyrken er moderat. Grønnlig farge, rund og stor skive med tydelig kantete mørkere ujevnheter innenfor. Lys sentralstjerne.

M33, galakse i Triangulum: Denne var høyt på himmelen og var et meget flott syn! Ved 67x var den svær i okularet og likevel rammet fint inn i feltet (okularet var en 27mm Panoptic). Ytterranden var elliptisk, og økte diffust inn mot en tykk kjerne. Utblåst spiralstruktur var åpenbar. Den hadde flekkete utseende med lysere/mørkere områder mellom det som var stjerneskyer i armene. Dette ble vist bedre ved 91x. Det slo oss hvor usedvanlig denne (utseendemessig) gigantiske galaksen er, litt på samme måte som Helikståken er en gigantisk planetarisk tåke. Et høydepunkt.

Forholdene hadde nå bedret seg.

20-tommer:

NGC 1073, galakse i Cetus: Ved 209x hadde den en halo av noe lav kontrast; veldig spettete/ujevn. Var synlig en stavspiral og lysere mot midten. Rund halo; med mørkere plasser mellom det som så ut som armer. Mye sidesyn hjalp.

NGC 720, galakse i Cetus: En lys, hovedsakelig linseformet galakse. Den hadde en lys kjerne innenfor et avlangt kjerneområde. Stor overflatelysstyrke, og med støvbånd langs (syd-?)vestre kant. 209x.

NGC 2146, galakse i Camelopardalis: Hadde sett denne meget bra fra vårt observasjonssted i Norge, og det var lenge siden nå. Galaksen fremstod som avlang og ganske stor. Ved 209x ble det korte, "avbrutte" støvbånde nær midten antydet, og dette var ikke parallelt med galaksens store akse. Ved 280x ble kjernen mer fremtredende. Kjerneområdet var på én side av støvbåndet. Men det var lys også på motsatte side. Galaksen vokste i sidesyn.

NGC 2146A rett ved forrige var mye mindre og av lav overflatelysstyrke. En litt avlang glød.

NGC 1184, galakse i Cepheus: En smal kantspiral med spisse ender hvor lysstyrken avtok. Hadde linseformet kjerneparti med høy styrke. Fin – dog ikke stor.

NGC 2276 og 2300, galaksepar i Cepheus: NGC 2276 var en stor glød av moderat til lav styrke, nesten uten synlig kjerne. Hadde asymmetrisk profil; det ble nevnt at den var mer utblåst på en side. NGC 2300 rett ved var mye mindre, men også lysere og med lys kjerne. Et interessant par som viste stor innbyrdes forskjell. Husket vagt å ha sett disse før. En spesiell sammenstilling som jeg syntes var et lite høydepunkt! 209x.

I

C 455, galakse i Cepheus: Nær paret ovenfor var denne; en galakse med veldig liten halo, dog med høy overflatelysstyrke.

Nå gikk vi til noen obskure galakser som tilfeldigvis var nær på kartet. Vi forsøkte å se hva vi kunne. Deriblant: PGC 20491 i Cepheus var ikke vanskelig, men var så vidt jeg husker ikke mer enn en liten svak glød (beskrivelsen manglet på opptakeren). Øst for denne var UGC 3654, som var liten og nær en stjerne. Desidert ikke-stellar. UGC 3661 mot nord ble sett av Scott; jeg bare ante den et par ganger. NGC 3670 var diffus, et objekt nær noen stjerner og sett nokså greit med riktig mengde sidesyn. Litt avlang, meget svak.

Det begynte å bli vel sent, og jeg ba pent om å få se et par lyse objekter før jeg gav meg.

M79, kulehop i Lepus: Denne er ikke grei å se fra Norge. Det var en fin, lyssterk kulehop! Kjernen var konsentrert og sterk. Mange stjerner var oppløst, men med litt mangelfull seeing. Ikke blant de største Messier-hopene, men likevel med betydelig halo. Stor konsentrasjon i midten.

Min observasjonskompanjong foreslo nå NGC 1999 i Orion, som viste seg å være et høydepunkt. Et par grader syd for Oriontåken. NGC 1999 var en rund, liten og lyssterk refleksjonståke. Innenfor var en stjerne, og rett ved denne et mørkt område av meget høy kontrast. 280x viste tydelig en trekant-lignende fasong på dette området. Astronomer skal ha påvist at dette ikke dreier seg om mørk tåke, men faktisk et "hull" i tåken. Merkelig, unikt objekt som bør være bra på en mørk natt i Sør-Norge.

M42, Orion-tåken: Denne så vi først ved 209x, og var for meg det siste objektet. Dette har tradisjonelt vært det fineste objektet vi ser på vinteren/senhøsten. Men denne gangen var synet noe spesielt. Seeingen var ikke veldig bra – E og F-komponentene i Trapeset kom og gikk. Men det som merkbart hjalp var å få tåken høyere på himmelen. Den var gjerne 15 grader høyere enn maksimale elevasjon hjemmefra, og hadde enda ikke kulminert. Det sentrale området viste en utrolig "skum-lignende", ujevn struktur, med små fintoppløste mørke og lyse flekker. De utstrakte vingene hadde surrealistisk kontrast og skarphet. 114x forstørrelse gjorde helhetsbildet mer estetisk. De ytre "vingene" gikke helt rund ot møttes ved syd-randen av tåken. Det var nesten som å se på et maleri. Mørkesynet gikk delvis tapt. Såvidt jeg kunne bedømme var dette det beste jeg hadde sett Oriontåken. Vi observerte den ufiltrert.

Star-partyet var en stor opplevelse, og folk svært generøse med teleskopene sine. Jeg og andre brukte især Scott sin kikkert over lang tid, og han delte stadig sin kunnskap med oss.

lørdag 20. oktober 2012

Observasjonsrapport, 14. oktober 2012

Første observasjonsnatt på Heart of America Star Party (HOASP). Nettene 11. til og med 13. oktober hadde vært overskyet, til dels med mye regn. Vi fikk sett mye gjennom diverse kikkerter. Jeg så gjennom to 20-tommere, en 18-tommer og en 14,5-tommer, alle var Starmaster. Især Scott Kranz, et medlem av Kansas City-foreningen, lot meg bruke kikkerten sin veldig mye. Han var hele tiden mottakelig for forslag til objekter å se på. Han hadde en 20-tommers f/4.3. Ellers var alle mer enn villige til å dele observasjonstid. Det hele var en svært hyggelig og sosial opplevelse.

Forhold denne kvelden: Det begynte med fint skumringslys og Melkeveien viste seg raskt – en effekt av den mer sørlige beliggenheten er selvsagt at det mørkner fortere etter solnedgang. Disig luft deler av kvelden reduserte kontrast på lavereliggende objekter. Grensemagnitude anslås til 6, og kontrasten nær senit var god. Temperaturen var behagelig.

Ca. 19.30 begynte vi, da det enda ikke var helt mørkt. Som teksten nedenfor antyder så vi mye og hadde det gøy!

Gjennom 20-tommer:

M15 var første objekt, skumringen reduserte kontrasten i ytre deler, men viste masse stjerner.

NGC 6572, planetarisk tåke i Ophiucus: Avlang, økte i intensitet mot midten. Blå-grønn. Opp til 280x ble brukt, hvilket viste skiven best.

M8, Lagunetåken i Sagittarius: Ved 209x (mye for denne) gikk den utover feltets utstrekning. Vi studerte den mest intense delen; forstørrelsen viste her filamenter av mørk tåke som gikk inn i den. De hadde bra kontrast. Imidlertid er tåken som helhet penere ved lav forstørrelse.

M20, Trifidetåken i Sagittarius: Ved 147x et fint syn! Støvskyene var brede og godt oppløst, med mye krumning og varierende bredde. Tre stjerner var i midten. Ved 209x var de mørke båndene enda klarere og bedre oppløst, de var lette å følge visuelt. Undertegnedes hittil beste syn av dem.

NGC 6751, planetarisk tåke i Aquila: En grå skive med ujevnheter; veldig åpenbar. En liten grad av ringstruktur, hadde sentralstjerne. 209x.

Stjernen V Aquila var nær ved, og hadde en klar oransje farge.

NGC 7094, planetarisk tåke i Pegasus: Sentralstjernen var lys, men tåken meget svak (dog stor). Ufiltrert hadde den lav kontrast. Vi forsøkte både UHC og OIII-filter, uvisst hva som var best. Kontrasten ble bedre, men den var fortsatt svak. 209x.

Komet 168/P Hergenrother: Denne kometen var i Pegasus, og var en sjeldent fin en! Vi så den både i 20-tommeren og en 18-tommer. Den hadde "klassisk" kometutseende med en liten kjerne og åpenbar hale som gikk i én retning fra kjernen. Halen var kort og utstrekningen liten, men kontrast og overflatelysstyrke var høye. 223x i 18-tommeren, 209x i 20-tommeren.

NGC 7479, galakse i Pegasus: Denne hadde en veldig fremtredende stav av litt ujevn styrke; den var lysere mot midten (stellaring hintet). En tydelig arm krummet seg et godt stykke rundt, spesielt i sidesyn hvor den kunne følges en del bort fra staven. Det var mye mørkt mellom armen og staven, og en stjerne befant seg i det mørke området.

Det bemerkes at det var en del himmelglød som reduserte kontrasten.

18-tommer:

M11, åpen hop i Scutum: Et storslagent, stjernerikt syn ved lav/middels forstørrelse. Hauger av stjerner var innenfor et "kantete" område. Den hadde noen stjernefattige områder og ingen sentral konsentrasjon.

NGC 7332 og 7339, galakser i Pegasus: Begge ble funnet ved 60x, men hadde da moderat kontrast. Det var tydelig forskjell mellom disse to kantspiralene. Ved 234x var kontrasten drastisk bedre. Begge var smale. Den ene hadde lys kjerne, med avtakende intensitet til hver side. Dette var 7332. 7339 hadde lignende utstrekning, men ingen kjerne samt lavere overflatelysstyrke. Galaksene var orientert kanskje 100 grader i forhold til hverandre.

NGC 457, åpen hop i Cassiopeia: ET-hopen, et velkjent, lyssterkt objekt, ble sett ved lav forstørrelse.

14,5-tommer:

NGC 7789 ved 67x viste en svær mengde stjerner. Kontrasten var god, med stjernefattigere områder som krummet seg rundt her og der. Ved 91x ble oppløsningen og plassen mellom stjernene påfallende bedre. Vakker og i et rikt felt!

20-tommeren:

Tilbake til 20-tommeren, så vi på kulehopen Pal 11 i Aquila. Den viste en delvis oppløsning av stjerner og hadde en liten, men påfallende utstrekning. Enkel å se ved 209x. Ingen synlig kjerne.

Vi observerte så en gruppe galakser i Pisces. NGC 125 hadde lys kjerne. NGC 128 var stor m/linsefasong og den lyseste i gruppen. NGC 127 og 130 var til siden for den, og var av lav kontrast. De befant seg på hver sin side av den og var greiest sett i sidesyn. NGC 126 var også kompakt, men med mindre kjerne enn 125. Økt forstørrelse (ikke logget) hjalp.

NGC 520, galakse i Pisces: Ved 280x var det tydelig noe sært med denne galaksen. Den var meget avlang, samtidig diffus i endene – mer utblåst enn hva som ofte er tilfellet med kantspiraler. Med tid og rikelig sidesyn ble en støvsky langs vestre side sett, muligens med svak lysning på den andre siden av skyen. Usikkert. Mye av galaksen hadde rimelig overflatelysstyrke.

NGC 404, galakse i Andromeda: Denne er nær lyse Beta Andromeda, som det lønner seg å plassere rett utenfor feltet. Lys, jevn og pen! En stor, rund galakse med nesten stellar kjerne.

14,5-tommer:

NGC 7331, galakse i Pegasus: Ved 140x fremstod dette kjente objektet som en vakker, lentikulær galakse med stellar kjerne, høy overflatelysstyrke og støvbånd langs vest-randen. 3 bakgrunnsgalakser (det skal ikke dreie seg om satellitter) ble sett greit med litt tid. Ved 202x ble de 3 galaksene enkle. Den 4., svakeste var vanskelig, men ble sett i øyeblikk. Denne var den minste og hadde ingen kjerne. Objektene var høyt på himmelen og kontrasten var god her.

20-tommer:

G

1, kulehop i M31. Befinner seg et godt stykke utenfor Andromedagalaksens synlige utstrekning. Den utgjorde ett hjørne i en likebeint trekant som den dannet med to stjerner. Jeg hadde vanskelig for å se den som mer diffus enn disse stjernene, som seeingen også gjorde diffuse.

18-tommer:

M2, kulehop i Aquarius: Ved 234x så vi en svær mengde svake og moderat sterke stjerner. De økte mot høy konsentrasjon i midten, men kjernen var bred og lite definert. Haloen rundt var stor. Et flott objekt!

Galaksegruppe med NGC 67, 68, 69, 70, 71 og 72 i Andromeda: Ved 60x ble disse funnet, men ikke oppløst godt. De var som en ujevn smørje. Ved 234x ble 5 stk. telt. Tre av disse var nær stjerner som forstyrret.

NGC 246, planetarisk tåke i Cetus: Ved 131x og med OIII-filter var dette en svær planetarisk tåke med lav overflatelysstyrke. Spettete, og lysere mot kanten – dog ikke jevnt lysere i alle retninger.

20-tommer:

4 geosynkrone satellitter ble så observert. Da disse hver befinner seg over ett bestemt sted på Jorda, slo vi av motordriften og så at stjernene beveget seg over feltet, mens satellittene forble i ro. Et sært syn. En satellitt befant seg langt til høyre i feltet og de tre andre var gruppert til venstre. Sjekk på datamaskin viste at det dreide seg om satellitter med betegnelsen Galaxy 17, og trioen NIMIQ 1, 2 og 6.

NGC 247, galakse i Cetus: Denne strakte seg fra kant til kant i feltet, var ujevn, men av lav kontrast. Kjerneområdet var bare en diffus klump av høyere styrke enn resten.

20-tommer (den andre):

I denne ble en Binoviewer brukt på galaksegruppen Abell 426 i Perseus, samt på Jupiter. Synet var behagelig selv om lysstyrke gikk tapt på galaksehopen. Likevel ble mange sett, og følelsen av å bruke begge øynene var veldig annerledes.

20-tommer (Scotts):

NGC 7026, planetarisk tåke i Cygnus: Det var lett å se de to små avlange klumpene som tåken består av. Disse var små og har godt av høy forstørrelse. I dette tilfellet ble ant. 280x brukt. Det var mørkt mellom kondenseringene, og sidesyn viste svakere forlengelser langs tåkens store akse.

NGC 7048, planetarisk tåke i Cygnus: Rund, diffus og ujevn. En skive av anseelig størrelse Overflatelysstyrken varierte gradvis over skiven. Overflatelysstyrken ble aldri høy, men kontrasten på objektet var god. En av de finere planetariske tåkene. To stjerner var overlagret. 280x. Den var lysere mot én ende av randen, men ikke synlig ringformet. Ufiltrert.

NGC 7331 plus bakgrunnsgalaksene: Kvalitativ beskrivelse er den samme som gjennom 14,5-tommeren, men ikke overraskende finere. Tre av satellittgalaksene var lyse (relativt sett) og enkle å se. Den fjerde ble sett anslagsvis 80% av tiden.

Stephans Quintet i Pegasus: Umiddelbart sett. Ved 280x: Den største komponenten NGC 7320 hadde en elliptisk halo i sidesyn. Det tette paret (NGC 7318A og B) ble lett spaltet. Den ene av de to øvrige, NGC 7319, viste mer utstrekning enn hver av paret. Den virket uordnet på en vanskelig definerbar måte m/sidesyn. NGC 7317 var svakest, liten og nær en stjerne.

NGC 253, galakse i Sculptor: Denne var høyere på himmelen enn da vi så den på den 10. oktober. Teleskopet var nå også en 20-tommer, og galaksen krysset hele feltet ved 147x! Veldig spettete og uordnet, med støvsegmenter flere steder. Støvskyene syntes i hovedsak å være orientert langs den store aksen, men var oppbrutte. Ingen åpenbar kjerne, men den hadde et intensitetsmaksimum. 114x viste galaksen bedre som helhet, og den økte overflatelysstyrken ved lavere forstørrelse hjalp. Det var lettere å ta inn helhetsfasongen, og galaksen var bedre rammet inn. Den var tykkere og lysere ved midten, og avtok diffust mot smale ender. Den iboende lysstyrken "brant" gjennom himmelgløden her nede. Mye struktur fortsatt synlig, men disse var nå av mindre kontrast. Vi gikk også til 209x forstørrelse, som gav god kontrast på enkeltdetaljer. I (nær) kjernen var en flekk av lokalt høyere overflatelysstyrke.

Galaksetrio i Cetus: NGC 554, 555 og 556. NGC 554 var klart lettest å se; 556 var minst, svakest og vanskeligst. Kontrasten var ikke god på disse. 209x, ingen detaljer logget.

N

GC 157, galakse i Cetus: Ved 209x var den elliptisk i form, og var synlig spettete og med svak, nesten stellar kjerne. Lysere/mørkere områder ble sett som var forenelige med en spiral, selv om dette ikke direkte ble sett. Et mørkt hakk gikk inn i én side, som Scott bemerket. I nærheten av dette var en stjerne. Marginalt bedre ved 280x. Moderat overflatelysstyrke.

NGC 584, galakse i Cetus: Veldig lys kjerne, kompakt, elliptisk og avlang i fasong. 209x.

Oppe til høyre for 584 var NGC 586, mye svakere og mindre. Den hadde ingen fremtredende kjerne og en lavere overflatelysstyrke. Vi fulgte linjen mellom de to forrige og kom til NGC 596, som var avlang og rundlig. Liten, også med meget lys kjerne, og en høy overflatestyrke.

NGC 864, galakse i Cetus: Ved 209x var den rundlig og med mye ujevnhet. Den lyseste delen var avlang, noe som indikerte stavspiral. Haloen rundt hadde lysere og mørkere områder forenelig med spiral. En lys stjerne var nær én stavende. Mye sidesyn fikk haloen til å vokse. Også sett ved 280x.

NGC 1073, galakse i Cetus: Den hadde ved 209x synlig stav. En svak galakse, men med anseelig størrelse. Staven var litt ujevn, halo sett i sidesyn, med mørkere område innenfor. Kontrasten mot himmelen dårlig.

M77, galakse i Cetus: Veldig fin ved 209x, et lyssterkt objekt av høy kontrast! Kjernen var stellar, omgitt av et avlangt lyst område; litt stav-lignende. Utenfor dette området var en mørkere ring-lignende struktur, før den fortsatte ut i den utstrakte haloen, som var avrund. Gav inntrykk av tettvunnet spiral i sidesyn. Enda bedre kontrast og oppløsning ved 280x. Et høydepunkt, og det beste jeg hadde sett denne relativt kompakte Messier-galaksen. Det dreier seg om en Seyfert-galakse, en undergruppe av aktive galakser som lyser kraftig i infrarødt.

NGC 1055 var i nærheten og viste en fremtredende utbulning mot midten. Overflatelysstyrken var dog lav. Den sluttet bråere på nordsiden, der støvskyen var, men vi så ikke lys på motsatte side av skyen. Rimelig utstrekning i sidesyn. 209x eller 280x.

Nå gikk vi til et område med galakser i Cetus, observert ved 280x. NGC 1016 hadde en lys kjerne og liten halo. Nede til venstre i okularet var 1008; mindre og svakere. Litt lenger borte var 1020 og 1021. 1021 hadde litt større utstrekning og lite økning mot midten. 1020 hadde en liten kjerne og var nesten uten halo. NGC 1009 hadde etter forholdene veldig lav overflatestyrke, men var synlig meget avlang og smal. Svak. Nedenfor, nær felt-kanten, var en veldig liten galakse, men med mye høyere overflatestyrke. Rett ved var IC 241, med en bitteliten avlang halo rundt kjernen. Litt lenger bort var NGC 1007 og 1008 (sistnevnte alt sett) 1007 var svakest og minst av dette paret, men kjernen gjorde den enkel.

Sistnevnte galaksegruppe var ikke tett samlet. Teleskopet måtte beveges ved denne forstørrelsen for å få med alle.

Dessverre gikk resten av kveldens logger tapt dagen etterpå, da jeg hadde et uhell med opptakeren. (Sletteknappen kan være farlig!) Det var likevel ikke mye igjen før jeg dro til hotellet.

Et av disse siste objektene var NGC 1535, planetarisk tåke i Eridanus og som jeg husker godt: Den var stor, lyssterk og blålig, med en rund halo av avtakende styrke mot kanten. Innenfor var en tydelig tynn ring av høy kontrast, og i midten en tydelig sentralstjerne. Ringen var gjerne 1/3 av skivens diameter. Minnet om en krysning mellom Blue Snowball (NGC 7662) og Eskimotåken (NGC 2392)! I alle fall sett ved 209x, gjerne også 280x.

Jeg avsluttet ca. kl. 02.30. Storartet, sosial kveld!

Eric

Observasjonsrapport fra Kansas, 10. oktober 2012

Jeg og Rick Singmaster observerte fra hans hjem ved Arcadia, Kansas. Teleskopet var en 14,5-tommers f/4 med Mike Lockwood speil. Dette var dagen før vi dro ut til star-party stedet 45 min. unna. Vi begynte kl. 19.50. Det var da fortsatt skumring. Vi oppnådde til slutt i alle fall 6. grensemagnitude.

Begynte på M11 i Scutum, som stod bra frem ved middels (100x?) forstørrelse. Stor stjernerikdom av til dels sterke stjerner, varierende tetthet.

M22, kulehop i Sagittarius: Ved 100x var mange lyse enkeltstjerner mot en veldig kornete bakgrunn. Tykk kjerne med halo.

Melkeveien begynte å vise seg bra. Visse tynne skyer her og der løste seg opp.

M28, kulehop i Sagittarius: Mye mindre enn M22 og med lysere, tettere kjerne. Stjerner var oppløst i haloen.

M30, kulehop i Capricorn: Denne hadde en liten, lys kjerne med to påfallende grener av stjerner som gikk ut fra kjernen. Stjerner var oppløst i en kompakt halo. 100x. M17, Svanetåken, emisjonståke i Sagittarius: Fremstod flott og kontrastrik ufiltrert. (Vi hadde faktisk ikke filter tilgjengelig denne kvelden) Ved 169x var den stor og detaljert med masse lysere/mørkere områder. Den fylte en vesentlig del av feltet. Den hadde en åpenbar Svane-fasong.

M8, Lagunetåken, emisjonståke m/hop i Sagittarius: Stor og imponerende ved 100x og 65x forstørrelse. Sistnevnte forstørrese var best grunnet tåkens utstrekning. Den lyseste delen var nær periferien av hele komplekset. Et tydelig mørkt bånd delte den fra et svakere lysende bånd. Også på den andre siden var et svakere, lysende område. Sammen med hopen, er det de vakre vakre sjatteringene som gjør dette objektet storslagent! Et enda finere objekt enn M17 når det sees ved en passende lav forstørrese.

M20, emisjonståke i Sagittarius: Ved 65x var den overraskende bra. Foruten de to hovedkomponentene, var støvbåndene i den ene komponenten uproblematiske ved denne forstørrelsen. Ved 100x så vi krumning og varierende bredde av de tre smale båndene. Kontrastrikt syn.

NGC 6822, Barnards galakse i Sagittarius: Denne ble tastet inn i GOTO-en litt tilfeldig. Den ble ikke sett med god kontrast, som var mangelfull på dette objektet i denne delen av himmelen. Noe lysforurensning fra Pittsburg mot syd forstyrret, samt fuktighet i luften. 65x, en svak glød.

Deretter gikk vi til M15 med sin lyse kjerne. M2 har vi for vane å se på sjeldnere. Var vesensforskjellig fra M15 – Kjernen var bred og med svakere stjerner. 169x.

NGC 7009, Saturn-tåken, planetarisk tåke i Aquarius: Ved 169x var hoveddelen av denne lyssterke tåken tydelig flattrykt, med hint av utstrakt rundlig halo utenfor. Utstikkerne til hver side kom og gikk. Ved 282x Ble bildet bedre. Ikke bare ble utsikkerne sett, men vi så tidsvis en separert liten klump ved enden av hver av dem. Den ene var litt enklere enn den andre.

NGC 7640, galakse i Andromeda: En avlang, relativt svak galakse. Den vokste litt i sidesyn. Ikke jevn. Her merket undertegnede spesielt at økt apertur ville hjulpet.

M27, planetarisk tåke i Vulpecula: Denne derimot var selvsagt storartet. Svær ved 169x! De svakere delene som ligger 90 grader på aksen mellom de to lyssterke områdene viste boblelignende fasong. Flere stjerner var overlagret tåken, og sentralstjernen ble sett.

M70, kulehop i Sagittarius: Ved 169x var denne en liten hop med lys kjerne. Haloen var liten, men viste oppløsning. Visse lyse enkeltstjerner ble sett.

M75, kulehop i Sagittarius: Også kompakt, også lys kjerne, men med et jevnt utseende som var kornete ved 169x. Ved 282x begynte vi å se noe oppløsning i kjernen, i nordre del av haloen.

M71, kulehop i Sagitta: Vakker, kornete og konsentrert stjerneansamling i et veldig stjernerikt felt! (100x) Visse enkeltstjerner skilte seg ut som sterkere. Ingen kjerne var synlig, kileformet fasong? Ved 65x så vi mer av feltet og hvordan den skilte seg ut som en ekstrem oppkonsentrering av stjerner i feltet. Helhetsbildet av hopen blant øvrige stjerner gjør dette til et spesielt syn.

Vi så kjapt på M56 i Lyra ved lavere forstørrelse; en av de svakere nordlige Messier-hopene som er enda finere, spesielt i litt større kikkert.

M31, M32 og M110 – Andromeda-galaksen med satellittgalakser: Ved 55x i en 31mm Nagler var alle tre svært fint rammet inn. Dette er en av fordelene med en 14,5-tommer av kort brennvidde: Vi får stort synsfelt. Hovedgalaksen strakte seg fra topp til bunn gjennom feltet. Svær, lys kjerne. Ett av støvbåndene sett fint, det andre lenger ute ble ikke sett. Det var sammenstillingen av galaksene som gjorde synet mest spesielt.

NGC 253, galakse i Sculptor: Denne lå lavt og var et godt stykke unna kulminasjon, hvilket påvirket kontrasten. Ved 100x var den dog stor, og i sidesyn viste den variasjoner i lysstyrke, støvbånd og overlagrede stjerner. Minst 1/2 feltet var dekket. Støvbånd(ene) var hovedsakelig orientert langs aksen til denne smale galaksen.

Vi så på hopene NGC 6811, 6819 og 6866 i Cygnus etter tur. Disse har jeg logget flere ganger før, og er eksempler på varierende fasonger og stjernetettheter som hoper kan vise.

IC 1434, åpen hop i Lacerta: Ved 65 (?) var disse i et ekstremt rikt stjernefelt. Vi måtte kort sjekke at vi faktisk hadde funnet hopen. Hopen bar preg av å være en lokal fortetning av feltet og var dårlig adskilt fra bakgrunnen. Hadde påfallende grener av stjerner, én var spesielt lang og bestod av gjerne over ett dusin stjerner.

NGC 7789, åpen hop i Cassiopeia: Svært flott denne kvelden, meget stor stjernerikdom av svakere stjerner. Hadde indre områder av lavere/høyere tetthet.

Rick forlot meg nå for å gå inn. Jeg observerte på egen hånde en stund videre.

Kl. 22.20 så jeg på Stephans Quintet, som ble funnet ved 100x. Ved 282x så jeg til slutt alle 5, men den svakeste var vanskelig og kom og gikk. Det tetteste paret ble spaltet greit fordi disse har to halvveis lyse kjerner som hjelper. Videre skilte den største av galaksene seg ut i sidesyn (NGC 7320).

NGC 7331, galakse i Pegasus: Nord for Stephans Quintet. Denne fine, sterke galaksen var hovedsakelig linseformet. Lyst kjerneparti med lyst område som omgav kjernen. Avlang halo utover, støvsky sett langs en side. 212x. En av de små bakgrunnsgalaksene nær ved ble sett greit, den ble også sett ved 100x. Én, muligens to andre ble sett ved den høyere forstørrelsen.

NGC 891, galakse i Andromeda: Støvskyen enkelt observert, galaksen hadde god utstrekning. Men igjen ble det merket at teleskopet manglet apertur på dette objektet. Støvbåndet er eksempelvis bredere (fordi høyere forstørrelse kan brukes), og lysvariasjonene klarere i 22-tommeren hjemme.

M77, galakse i Cetus: Avsluttet på denne kl. 22.45. Hadde veldig lys kjerne. Rett utenfor denne var et avlangt parti som var nokså lyssterkt. Utenfor dette hadde galaksen en rundlig halo, men innenfor haloen var mørkere områder som antydet (ring-lignende?) spiral. 282x.

Eric

søndag 14. oktober 2012

Noen bilder.......

Stjernebildet "Svanen" står så fint til på denne tiden. Her er noen bilder tatt med Hα-filter....

ngc6888


To bilder av Slørtåken

fredag 28. september 2012

Endelig klarvær...........

Høstens første bilde er kommet i "hus" etter noen timers klarvær lørdag 22 september. Bildet er av IC1396, også kalt "elefantsnabel-tåken". Det er satt sammen av 6 eksponeringer hver på 20 minutter med Hα-filter.

mandag 24. september 2012

Forskningsdagen i Stavanger 22.09.2012 Her er noen flere bilder fra Forskningsdagene.

søndag 23. september 2012

Astrofoto fra Byhaugen

Endelig ble det klarvær igjen! Byhaugskafeen var utleid, men det gikk fint for seg, så jeg fant ut jeg kunne bruke observatoriet likevel. Dro av taket sånn halv tolv. Klarvær og vindstille. Det var best forhold tidlig på kvelden, etterhvert ble det litt dis og problem med dugging, hygrometeret viste 60% da jeg pakka sammen omtrent klokka halv seks i dagmorges.

Jupiter

100 bilder med IC kameraet i primærfokus. Eksponeringstid 1/222s. Stakket med Registax med darkframe og flatfield. Eksponering startet 01:07, og ble tatt med 1s intervall.

102 bilder med IC kameraet i primærfokus på Henrietta og x2,5 Barlow. Eksponerinstid 1/120s. Stakket med Registax med darkframe og flatfield. Eksponering startet 02:31.

Uranus

Uranus til venstre sammen med en fiksstjerne som tilfeldigvis var der. Skiven virket finere enn dette visuelt. Merket ikke mye lufturo visuelt, men bildene koker litt, derfor er fiksstjerna smurt utover litt. Eksponeringer startet 01:07. 69 eksponeringer stakket med Registax, darkframe og flatfield.

NGC 3077

Jon Helge sa han hadde tatt et bilde av M81/M82 og funnet en lysning vest for disse som han ikke fant ut hva var. Ville derfor forsøke å ta noen bilder i dette område for å ha noe å sammenligne med. NGC 3077 ligger litt vest for M81, og er en kandidat. Eksponeringstiden ble kjørt opp i 78s, for å få frem galaksen, men nå begynner himmelbakgrunnen å bli lys, så derfor ville jeg ikke bruke lengre eksponeringstid. Prøvde å stakke bildene, men det gikk ikke, det ble bare et helsvart bilde. Galaksen viser dårlig kontrast, men den kan anes midt på bildet.

M81

For å prøve meg på et deep-sky objekt, så ville jeg ta M81, men den var litt stor for kameraet vårt. Skulle hatt en reducer, det er bestilt en men den er ikke kommet enda. Eksponerte 8 bilder på 78s hver, stakket med Registax. Jeg har ikke fått med meg hele galaksen, bare kjernen og litt mer, den går langt utfor bildet på alle kanter. De små lyse flekkene er H2 områder, og du kan skimte spiralarmene. Den var flott visuelt.

Utstyret har fungert fint i kveld. Jeg klarer å peke teleskopet visuelt, men det er ikke sikkert at jeg treffer når kameraet kommer på igjen, og fokus kan forandre seg. Måtte derfor stille skarpt på en stjerne for deretter å flytte til deep sky objektet uten å flytte kameraet. Det er ikke enkelt å leite med kamera, men jeg klarte det denne gangen. For å lette denne prosessen skulle jeg hatt et vippespeil.

Det ble tatt flere darkframes som ble stakket til en darkframe før prosessering av bilde, samme eksponeringstid som bildene. Flatfield ble tatt med lyset på, duk over kanten og smørpapir på teleskopet, eksponeringstid sånn at histogram får en topp midt på. Eksponeringene ble tatt først, og så darkframe og flatfield, utstyret ble ikke rørt før flatfield var tatt.

Forskningsdagene 2012

Lørdag 22.9.2012

SAF stilte med stand på Domkirkeplassen. Været var strålende sol og vindstille. Det var endel folk innom standen vår, deriblant en ung dame som hadde tatt på seg å lage et teleskop som skoleoppgave.

SAF på Domkirkeplassen

Til venstre ser vi Bjarte sin titommer, Bjarte selv, videre mot høyre Terje og Gaute. Meg selv, Bjarte, Terje og Gaute hadde tatt på oss å ta oss av standen, men det var flere fra SAF innom og hjalp oss, Leif Magne og Anne, Per, Thorbjørn, Tor Anton og Torunn.

Bjarte hadde med seg sin titommer, Terje hadde med seg en 12x70 Fujinon på stativ og en liten kikkert med solfilter. Vi hadde tatt med oss en ladning med eclipsebriller som vi forsøkte å selge for 25.- Folk likte veldig godt å se på sola med Bjarte sitt speilteleskop, med prismekikkerten med solfilter eller eclipsebrillene. Jeg hadde tenkt å vise bilder jeg har tatt med laptopen, men det ble ikke så enkelt i solskinnet. Neste år: Sett bordet inne ved veggen. Ellers hadde vi med et utvalg av blader og bøker.

lørdag 22. september 2012

Observasjonsrapport, 21. september 2012

Sigmund og jeg dro til Arildsåsen med 22-tommeren. Vi hadde ikke vært der på nærmere et halvår grunnet svært mye dårlig vær den senere tiden. Ved ankomst var Melkeveien klar. Seeingen var heller ikke verst, men har vært bedre. Vi begynte å kikke kl. 22.40. Temperaturen var noen grader pluss, og sank ned mot null mot slutten.

NGC 7479, galakse i Pegasus: Dette er en galakse med en av de tydeligste stavspiralstrukturene. Det lyse båndet som var staven var tydelig ved 120x, spiralarmen antydet i haloen. Ved 250x var den ene armen (den vest-nord-vestlige) klart separert fra staven av et bredt mørkt område, og krummet seg mot klokka et godt stykke rundt. Den andre armen var uggen å se.

NGC 7463, 7464 og 7465, galakser i Pegasus: Disse fikk alle plass i feltet ved 375x. De dekket da over 1/4 av feltet. Lette å se, og alle tre forskjellige. NGC 7463 lengst vest var størst, uten synlig kjerne. 7464 var mye mindre, også uten kjerne, med lignende synlig overflatestyrke. 7465 var lenger unna øst for paret, var liten, rund og hadde tydelig høyere intensitet i det som nok var en kjerne.

NGC 7814, galakse i Pegasus: Lyssterk galakse av betydelig størrelse, kjernepartiet tykt og lyst, uten stor konsentrasjon. Avlang grovt sett i nord-syd ved bruk av sidesyn. Hadde sett disse avlange utstikkerne bedre ved en tidligere anledning da himmelen var svært bra. 250x?

M15, kulehop i Pegasus: Svært så flott stjernemylder med høy intensitet i midten. Hadde dog sett denne bedre med litt roligere luft. Men fint oppløst fra haloen og inn til kjernen. 250x.

Slørtåken, supernovarest i Cygnus: Med OIII-filter ved 120x var den fabelaktig, og det overrasket undertegnede hvor stort inntrykk den gjorde. Det hadde vært lenge siden vi sist så den. Det slo meg hvor strukturert den smale, vestre delen var. Man har lett for å forbinde strukturen med østre del, og smal "skarphet" med den vestre. Men sistnevnte hadde fabelaktig variasjon over sin utstrekning når man fulgte med og brukte tid. Den to-delte filamentære fasongen er helt unik, og nesten surrealistisk når den følges ut til den vifteformede enden. Her slutter den nokså brått. Øst-delen av tåken et par grader bortover var helt annerledes, og var mye mer nettverkspreget og hadde separate klumper. Ikke overraskende et høydepunkt. Noen tynne skyer var dessverre kommet inn over tåken mens Sigmund så på den etterpå.

Tynne skyer dannet seg og drev forbi periodevis, men store deler av himmelen var bra.

NGC 891, galakse i Andromeda: Denne fine kantspiralen strakk seg fra kant til kant i feltet ved 250x. Støvskyen var bred og tydelig i den sentrale 1/4 av galaksen. Den øvrige galaksen var også her lysest, og bulte ut, men selve kjernen var selvsagt bak skyen.

Galaksegruppe i Andromeda, bestående av NGC 67 t.o.m. 72, samt NGC 74. Disse var synlige som en meget tett liten gruppe, sammen med noen stjerner. Veldig må diffuse dotter gav et spesielt syn allerede ved 120x, stjernene grupperte seg tilfeldigvis også her og gav et blandet inntrykk av punkt- og diffuse kilder. Ved 375x telte jeg i alle fall 6 galakser, muligens 7. De var i all hovedsak enkle å se over tid. Det var den tette grupperingen som gjorde dem til et høydepunkt. Ikke logget enkeltvis, men de aller fleste må ha blitt sett.

P

K 144-15.1 (Abell 4), planetarisk tåke i Perseus: Vi forsøker av og til å få med oss noen av tåkene utenfor allfarvei, da ikke alle nødvendigvis er vanskelige. Søket med 120x og O-III-filter. Den dukket opp som en veldig liten flekk ved denne forstørrelsen som var lett å holde når den først var funnet. 250x avslørte den som en åpenbar liten skive av heller lav intensitet, men antydningsvis annulær. Ca. en grad øst for M34.

NGC 7640, galakse i Andromeda: En diffus, stor kantspiral som strakk seg over 1/3 til 1/2 feltet ved 188x i sidesyn. Ytterkantene av lav styrke, men galaksen økte mot et smalt platå hvor den var tydelig. Ingen synlig kjerne.

Skyene var nå dessverre begynt å bli plagsomme. Vi avsluttet med Dobbelthopen ved 85x, etter kl. 00.00 en gang. En litt kort kveld, men med tilfredsstillende beskuelser etter den lange perioden med dårlig vær!

mandag 10. september 2012

For mye vind

Søndag 9 sept.

Siden det nå endelig klarnet opp litt, så ville jeg ta meg en tur på Byhaugen. Men når jeg kommer opp dit, så blåser det for mye. Hvis det er bris eller mer, så rister teleskopet for mye. Så det ble med turen. Skrudde i det minste av lyset og hentet meg en 10x50 kikkert og sto og myste litt rundt med den.

Når jeg kom hjem igjen ca. midnatt, så viste værsiden til UiS 5.4 m/s med vind, men det var 10 minutter gjennomsnitt. "Gust" vises ikke. Vinden var veldig råsete, greinene på tuntreet svaiet i de værste kastene.

Brumle

lørdag 25. august 2012

Neil Armstrong er død

Første mann på Månen er død, les mere her.

mandag 13. august 2012

Perseidene fra Jæren 2012

Vi fekk et fantastisk flott vær denne natten. Og vi var 3 stykker som satt klare til nattens begivenhet ute på Varhaug. Ca kl 2230 var vi klar og vi såg 5 stykker fram til kl 2330 (det var ganske lyst enda). Fra kl 2330 og til ca 0100 såg vi ytterlige 20 -25 stykk, og de sterkeste var ca mag 0 til -1.

Helsing Jonny U

torsdag 7. juni 2012

Venuspassasjen fra Trondheim

Henning Knutsen og undertegnede dro til Trondheim for å beskue Venuspassasjen. Vi var sammen med medlemmer fra TAF. Ved to observasjonssteder var det satt opp teleskop - Ved Fesil-bygget i Ranheim hvor det var webcast med H-alfa teleskop, og ved Dragvoll hvor det i alt kan ha vært en 200 stk. Det var rikelig med teleskop, så kø bak kikkerten var ikke et problem.

Været ble imidlertid nesten en "show-stopper": Solen var dekket i nærmere 3 timer av en sta sky, men de 20 siste minuttene klarnet det. Den skarpe, sorte skiven av Venus var en vakker siluett mot bakgrunnen. Henning og jeg brukte to filtrerte kikkerter eid av Birger Andresen i TAF: En 70mm Ranger og en 8-tommers Orion dobson. Flere andre kom og så. Især synet gjennom dob'en var imponerende. Planeten var stor, og Solen viste både flekker og granularitet.

Nedenfor er noen bilder fra begivenheten. Tynne skyer er å se i et par av dem, men i flere perioder var det helt klart foran Solen.

Bilde 1: Forventningsfulle tilskuere håper at skyene skal forsvinne.

Bilde 2: Suksess - Skyene begynte å spre seg, og sol og planet dukket opp. Tatt gjennom 70mm Televue Ranger.

Bilde 3: Nær 3. kontakt. Tatt gjennom 8-tommers Orion dobson.

Bilde 4: Venus har krysset solranden. Tatt gjennom 8-tommer.

Eric

onsdag 6. juni 2012

Venuspassasjen fra Byhaugen

Før soloppgang var det noen skyer som truet, men vi fikk akkurat med oss soloppgangen før sola gikk bak et tre.

Per sin 8" SCT til venstre, det var det teleskopet vi brukte til webcasten.

Da sola kom opp, fant vi fort ut at vi hadde teleskopet på feil plass, så vi måtte flytte alt utstyret i en fart. På bordet var det bl.a. to laptoper, en til å følge med på NRK nett-tv og en til å styre webkamera og laste opp, USB hub og en masse ledninger. Vi har bestemt at vi ikke bruker wlan til kritiske ting, så vi hadde med oss den store snella med nettverkskabel også. Kunne ikke bruke webcast programmet jeg hadde laget, da det var et tredjepartsbibliotek som ikke ville samarbeide mer. Brukte GoodSync, det fungerte fint hele veien.

Tatt med webkamera 04:42

Men så forsvant sola bak noen greiner, sånn at vi måtte flytte alt utstyret en gang til, og vi havna til slutt ute på plenen.

Webkamera 05:10

Av en eller annen grunn så fikk vi ikke til trackinga med Per sitt teleskop i dag, så vi måtte følge godt med, ellers drev sola og venus ut av feltet. Vi gjorde flere forsøk på å rette polaksen mot nord, men det hjalp ikke stort. Per brukte en kompass app på lesebrettet sitt, men den viste nord på litt forskjellig plass hver gang, magnetkompass hadde vi ikke.

Webkamera 05:20

Sola forsvant dessuten bak en sky, så vi mista en halvtime eller så der.

Webkamera 05:24

Fra venstre: Ukjent, Leif Magne, Per og Thorbjørn

Etter at sola kom fram igjen fra skyen, fikk vi stort sett med oss resten, det var dog en grein litt iveien på de siste bildene. Ett bilde tapt på grunn av linselus.

Webcam 06:01

Webcam 06:08

Webcam 06:17

3. kontakt var 06:36. Merk at dråpe-effekten ikke vises, det kan komme av at optikken er blitt bedre med årene, og at dråpe effekten skyldes optikken.

Webcam 06:35

4. kontakt 06:54, da er Venus helt ute av solskiva, og venuspassasjen er over.

Webcam 06:53

Takker alle sammen for en trivelig morgen på Byhaugen. Det var visst en fra Rogalands Avis bortom, men fikk bare beskjed om at "her er vi klistra i dataskjermene", heldigvis fikk Per litt tid til å ta seg av media.

tirsdag 22. mai 2012

Sola med sekstommeren

Prøvde å ta et par bilder av sola i dag, sånn at jeg har reserve hvis ikke vi får kameraet til å passe på Per sin åttetommer SCT. Prøvde å kople kameraet direkte til laptopen, men det gikk ikke. Den trengte USB hubben med strømforsyning, da sa det pling med det samme pluggen ble satt i, og IC programvaren oppdaget kameraet umiddelbart. Alle bildene er tatt med webkameraet i primærfokus og med det hjemmelagde solfilteret. Eksponering på auto.

Sola uten reducer

Med 6.3 x reducer

Det gikk rimelig greit å finne sola, holdt hånden bak søkekikkerten og sentrerte lysflekken midt i skyggen fra søkekikkerten, kunne se skyggen av trådkorset også.

Det var litt vanskelig å se skjermen på laptopen i sollyset, kan hende vi trenger en solparasoll eller et lite partytelt.

3.3 reduceren ble prøvd, men jeg kan ikke finne fokus, kommer ikke langt nok inn. Sjekket om det går an å få kameraet nærmere reduceren, men det ser ut som røret er nesten i glasset på reduceren.

torsdag 3. mai 2012

Onsdag 2 mai

Endelig en onsdagskveld med klar himmel. I skumringen kl. 22 med en månefase på 85% dro Sigmund av taket på observatoriet, så vi i alle fall kunne ta en kikk på planetene med Henriette (14" SCT). En kastete nordavind gjorde seingen ustabil og ristet i teleskopet, men imellom kastene hadde vi øyeblikk med god seing.Til stede var Terje, Sigmund, Gaute, Thorbjørn, Helge og undertegnede. Alle observasjoner ble gjort med 330x forstørrelse.

Venus var kvart med maksimum lysstyrke (-4.5 mag.). og viste en nydelig sigd. Hornene var vesentlig mer markerte enn for en tilsvarende månesigd, og terminator var tydelig mykere enn på Månen, så vi tror gjerne på at Venus har atmosfære.

Mars var liten, 10", og rødbrun, med tydelig polkappe i nord, og en lett blåligere Acidalia Planitia sønnenfor, som var så markert at den kunne minne om Store Syrte. Ellers lite å se.

Saturn viste ringer med Cassini-delingen og markert ringskygge. Uvanligere var et tydelig mørkt, ikke altfor bredt mørkt skybånd som syntes å gå rundt hele (eller i alle fall halve) planeten N for 45⁰N, men med en tydelig lysere nordpol. Det er sjelden å se så store farvekontraster på denne planeten. Mot Ø, utenfra og inn, var Titan, Rhea og Dione, på den andre siden Thetys. Stort svakere objekter var ikke å se, på dette tidspunktet, rundt 22:30, hadde vi bare såvidt borgerlig tussmørke.

per amund

mandag 30. april 2012

Observasjonsrapport fra Knaben, 28. april 2012

Medlemmer av SAF hadde vårtur til Knaben helgen 27.-29. april, som blant annet inkluderte besøk i gruven og tilhørende museum på lørdagen. Med på turen var Terje, Per, Sigmund, Eric, Thorbjørn, Henning, Gaute, Helge og Tom. Været var fint både på dag- og kveldstid. Vi satte opp Annie, foreningens 18-tommer, rett utenfor hytta ved 23-tiden. Opptakeren ble omtrent ikke brukt, men rekkefølgen nedenfor skal i hovedsak stemme.

Først så vi på Venus og Månen. Venus viste fin, minkende sigdfase, skjønt seeingen var dårlig lavt på himmelen. Temperaturen kom ned mot frysepunktet. På Månen var det spesielt Vallis Alpes som skilte seg ut nær terminatoren. Alle var fikk kikket, men ikke alle var ute samtidig. Mange gav seg etter nokså kort tid. Etter Månen og Venus flyttet vi kikkerten lenger fra trærne for å få mer sydhimmel. Før deep-sky observasjonene begynte så vi kort på Mars, men seeingen var altfor dårlig her til å se noen detaljer.

NGC 2903 i Leo var første deep-sky-objekt. Den var imidlertid for nær månen til å sees med god kontrast. Dog hadde den tydelig avlang halo rundt kjernen, og er potensielt den fineste galaksen i hele stjernebildet. Neste var Trioen i Leo (M65, M66 og NGC 3628). Disse var mer inntrykksfulle, sett sammen ved 68x. Især M65 og M66 var et fint lyssterkt par. NGC 3628 hadde dårlig kontrast, men var ikke vanskelig. 200x forstørrelse bedret synet av de tre galaksene hver for seg, men månelyset forstyrret også her.

Lenger borte fra Månen var forholdene mye bedre, og utover kvelden fikk vi høyt på himmelen og mot nord en grensemagnitude som nærmet seg 6.

M53 var første objekt som viste seg ordentlig bra, seeingen var også bedre her. Dette er en mindre kraftig Messier-kulehop, men da den ble funnet ved 68x var den en lyssterk liten samling som stod frem imponerende i det store feltet. Mange stjerner oppløst ved 200x.

Mange observasjoner ble forøvrig gjort ved 150x og 200x.

M3 i Canes Venatici viste en drøss med stjerner, og var selvsagt mer lyssterk enn M53, men var også blitt sett bedre ved anledninger med roligere luft. Dog var kontrasten mot bakgrunnen veldig høy.

M81 og M82, galaksene i Ursa Major, var veldig lyssterke (især M81). M82 var ikke overraskende den mest interessante å se på og viste utpregede kontrastrike strukturer i form av mørke skyer og lyssterke deler.

NGC 4565 i Coma Berenices er den kanskje fineste av alle kantspiralene. Den strakte seg langt i feltet og viste støvskyen greit.

Dernest gikk vi til M108 og M109, begge ved bunnen av Karlsvognen. M108 minner om M82 i størrelse og fasong, men har mye lavere overflatelysstyrke. Likevel viste den strukturer og var fin når litt tid ble brukt på den. Den hadde en overlagret stjerne nær midten. M109 viste antydning til stavspiralstrukturen som den har: Et mørkere område innenfor haloen ble sett i sidesyn.

M106 i Canes Venatici er en av undertegnedes favoritter i galaksenes rike. Det var en stor og lyssterk galakse med elliptisk fasong, og spiralen var synlig som en påfallende asymmetri i den store haloen. Kjernen var lys. Den ville naturlig nok ha blitt enda bedre uten månen til stede.

M13 i Hercules ble siste objekt. Den hadde svært utpregede enkeltstjerner i og utenfor den tykke kjernen, mot en bakgrunn av enorme mengder svakere stjerner. En verdig avslutning, litt etter kl. 01.00.

Bare Sigmund og undertegnede hadde vært ute mot slutten. Terje og Thobjørn var også blant de senere til å gå inn. Alt i alt en vellykket tur med fin lørdagskveld ute.

Eric