Stavanger Astronomiske Forening

INNHOLD

GAMMELT

LENKER

Besøk Vitensenteret!

Asteroidene

Bloggarkivet

lørdag 31. desember 2011

Objekter å observere, del 3

Flere sesongaktuelle deep-sky-ting å se på.

Camelopardalis:
NGC 2336 er en galakse med ganske god utstrekning. Den er elliptisk og er lysere mot sentrum på en diffus måte. I midten er en ikke-helt punktformig kjerne. IC 3568 er en planetarisk tåke av høy intensitet. Er blitt sett tydelig i en 15-tommer selv med stor måne til stede. Den er grønnlig, avrund og øker i styrke mot midten. UHC-filter viste seg som bedre enn OIII.

Cetus:
Høst- og vinterstjernebildet Hvalfisken har store områder som ikke kommer høyt sett fra Norge. Det er rikt på galakser og noen av dem er plassert lagelig nok til å sees bra under mørk, klar himmel. M77 er den mest kjente, men vi har også flere lyssterke NGC-galakser. Her nevner jeg noen som ikke ligger altfor lavt: NGC 157 (mag. 10,4), NGC 584 (mag. 10,5), NGC 864 (mag. 10,8), NGC 936 (mag 10,2), NGC 1055 (mag. 10,6), NGC 1087 (mag. 10,9). Foruten 1055 har jeg ikke selv sett disse NGC-ene. Man kan ha en tendens til å kikke høyt oppe siden forholdene er best der, men da er det mye man går glipp av. Husk at det er mer enn bare total lysstyrke som teller, siden en lyssterk kjerne vil gjøre objektet vesentlig lettere å se.

Perseus:
NGC 1624 er en emisjonståke som er mer diffus og rundlig enn NGC 1491 (nevnt i tidligere innlegg) i samme stjernebilde. Jeg har sett tåken i by-strøk, hjulpet av filter. NGC 1624 er intet problem fra et mørkt sted. Hopen Stock 2 (St 2) er i nærheten av Dobbelthopen og krever stort synsfelt. Hopen har klare stjerner og er over en grad stor. Egner seg for mindre widefield-kikkerter.

Taurus:
Hopene NGC 1807 og 1817 er som en annen Dobbelthop, men selvsagt ikke så fremtredende som den i Perseus. De to er svært forskjellige i utseende, og er nokså store. NGC 1807 er en grov samling på en 16 til 17 lyssterke stjerner. NGC 1817 har langt svakere stjerner, men er mye rikere. Den er den fineste av de to - i alle fall når det er mørkt.

Eric

fredag 16. desember 2011

Observasjonsrapport, 16. desember 2011

Jeg kikket hjemme fra hagen denne kvelden. Det var utmerket himmelklarhet, som medførte en grensemagnitude bedre enn 5. Eta Ursa Minoris var lett å se. Dessverre varte ikke sesjonen lenge, ettersom det gode været kom overraskende på og jeg måtte lage en observasjonsplan i hui og hast. Dette medførte noe bortkastet tid før skyer avbrøt kikkingen. Seeingen var halvbra. Temperaturen var rett under 0 grader, og første objekt ble sett kl. 19.55.

NGC 246, planetarisk tåke i Cetus: Denne store planetariske tåken har ikke høy overflatelysstyrke og led under forholdene så lavt på himmelen. Kontrasten ved 120x og 188x var dårlig tross OIII-filter, men den ble sett som en stor utblåst lysning, svakt ujevn i sidesyn og med bruk av tid.

Forholdene var vesentlig bedre høyt oppe, og jeg forsøkte meg på noen galakser, hvilket sjelden blir gjort når vi ikke er på Arildsåsen.

NGC 772 og 770, galakser i Aries: En gledelig overraskelse m.h.t. kontrast. Ved 250x var NGC 772 lett å se, oval i form og med en tydelig liten kjerne. Den syntes å vokse i sidesyn og hadde respektabel halo. Lille 770 rett ved var av lignende fasong, men mye mindre og svakere. Likevel enkel.

NGC 7331, galakse i Pegasus: Galaksen hadde en lyssterk, klar kjerne og var tydelig avlang. Det kunne også sees at den sluttet mer brått på vestsiden enn mot øst. Dette er grunnet støvskyen, selv om skyen ikke kunne sees direkte. Sidesyn fikk galaksen til å vokse ut til hver side av kjernen. Kontrastrik og fin galakse ved 250x.

Jeg så raskt på NGC 7662, den planetariske tåken "Blue Snowball" i Andromeda. Ufiltrert ved 250x var den kontrastrik og avrund. Den indre ringen i skiven var grei å se.

NGC 1569, galakse i Camelopardalis: Lett funnet ved 120x. Interessant ved 250x og 375x – Liten i utstrekning, men med nok overflatelysstyrke til å fremstå med god kontrast. Den var avlang, nærmest langstrakt, og den lyseste delen var klart asymmetrisk plassert. Dette fikk den til å anta en komet-form. Kjernen var ujevn, hvilket kan ha kommet av en svak overlagret stjerne.

Skyer drev nå inn fra vest, og siste objekt var M37 i Auriga. Himmelen her var fortsatt bra, og stjernene – deriblant de svakere – fremstod som et vakkert mylder. En passende avslutning, men jeg ville egentlig ikke slutte nå!

Eric

torsdag 8. desember 2011

Jupiter, 07. desember 2011

Medlemmer av SAF så på Jupiter gjennom foreningens 14-tommers SCT Henriette. Denne onsdagen var seeingen svært god, og det var ett av våre beste observasjoner av planeten. Vi forsøkte opp til 675x forstørrelse, men det ble for mye. Best kontrast var ved 250x, mens best romlig oppfattelsesevne med tid var ved 330x og 500x. Til stede var Per A. Amundsen, Eric Jensen, Harald Narvesen, Hans Alnes, Thorbjørn Løvik, Gaute Svela, Jon Helge ...(?), samt en til jeg ikke har navnet til. Det var et par minusgrader ute. Noen slørskyer var her og der.

Jupiter viste flere bånd, samt delinger innad i søndre ekvatorialbånd (SEB). Den Store Røde Flekken var spesielt tydelig. Det hjalp å se en stund på de enkelte detaljene. Fargen til flekken var blass, men en mørk stripe i SEB krummet seg tydelig rundt den og fremhevet den godt. Videre var SEB delt på langs av et lyst bånd og var i det hele tatt ujevnt og ruglete. Nordre bånd var smalt og ganske skarpt. Det var spesielt preget av en avlang, veldig mørk flekk – en "barge" eller "lekter". Nordre kalott var strukturert. To blasse stripesegmenter var her å se, samt et større, mer utblåst mørkere område nær nordenden. Søndre kalott var mindre detaljert, men viste av og til en hvit klump eller oval som kan ha vært en lokal utbulning i et smalt hvitt bånd. Månen Ganymede viste tydelig sirkulær skivekarakter ved høy forstørrelse. En annen måne rett ved, Io eller Europa, var vesentlig mindre. Videre hadde en måne i løpet av observasjonene begynt å kaste en sirkulær skygge på planeten. Dette var antakelig ikke Io, siden den sirkulære skyggen var forholdsvis stor. Jeg tipper Callisto, men vi sjekket ikke efemerider.

Vi obseverte til ca. kl. 21.45.

Eric

søndag 4. desember 2011

Objekter å observere, del 2

Flere deep-sky-forslag.

Aries:
Galaksen NGC 772 er så vidt jeg husker den sterkeste galaksen i dette stjernebildet. Rundlig tåkedott som er lett å se når det er mørkt. Rett ved er NGC 770 som er mye svakere.

Auriga:
Ved siden av M38 befinner seg en mye mindre og svakere, men også tettere åpen hop; nemlig NGC 1907. Den kan se ut som en kornete tåke.

Camelopardalis:
Galaksene 2655 og 2715 er nær hverandre på kartet. NGC 2655 er rundlig, kompakt og lyssterk. Kjernen står godt ut fra bakgrunnen. NGC 2715 er mer krevende, men under rette betingelser fremstår den utblåst uten tydelig kjerne. NGC 1569 er i en 10-tommer beskrevet som en "tydelig liten flekk av en galakse" under forhold med grensemag. 5.

Cassiopeia:
Trumpler 1 er en særegen liten hop fordi dens 4 sterkeste stjerner alle er på en linje. En av stjernene er dobbel. Svakere stjerner er spredt rundt linjen. NGC 559 er en rik hop av svake stjerner, noe krevende. Den kan fremstå som veldig fin. NGC 654 og 659 er begge rett ved NGC 663 (som ble nevnt i det første innlegget). 659 er en utpreget nok samling av forskjellige stjernestyrke. NGC 654 er rikere og med mer jevnsterke stjerner.

Cepheus:
NGC 188 er den nordligste NGC-hopen; mindre enn 5 grader unna himmelpolen. En svært gammel åpen hop. Den er en rik, men lyssvak samling som må sees når det er mørkt. Avhengig av kikkert og betingelser ser den tåkete ut, eller mer eller mindre oppløst i veldig svake stjerner.

Cetus: Galaksen M77 har en veldig lyssterk, nesten stellar kjerne som er utpreget i forhold til bakgrunnen. Den avtar raskt i lysstyrke utover. Den planetariske tåken NGC 246 befinner seg ved -12 grader deklinasjon, men det er ingen grunn til å la seg avskrekke. Den har stor utstrekning, og kontrastrike strukturer! En av de mer interessante planetariske tåkene. Bruk filter om tilgjengelig.

Gemini:
Paret M35 og NGC 2158 ligner M38 og NGC 1907 i Auriga i den forstand at det dreier seg om to vesensforskjellige hoper som ligger "nær" hverandre på himmelen. NGC 2158 er vesentlig rikere enn 1907, men har svakere stjerner. Det er en fjern hop som ville vært fabelaktig om den lå nærmere. Den fremstår som en rund tåke med noen oppløste stjerner. Større kikkert viser flere stjerner.

Lepus:
IC 418 er en lyssterk liten planetarisk tåke som ikke har en utpreget grønnfarge, den har snarere en varmlig farge som skyldes det røde lyset fra H-alfa-linjen (det hjelper med lysåpning for å se dette). Dog det skal ikke kreves stor kikkert for å se selve tåken. I og med at den er i Lepus, under Orion, kommer den ikke høyt selv fra Sør-Norge.

Lynx:
Stjernebildet Gaupen kommer høyere på himmelen utover vinteren – her er det en del spennende å se. NGC 2683 er den lyssterkeste galaksen her, stor er den også. Den er en langstrakt kantspiral som blir gradvis sterkere mot midten, men er uten sterk kjerne. NGC 2537 er en særing – "Bjørnelabb-galaksen" ser ut som en planetarisk tåke siden den er en rund skive uten sentral kjerne. NGC 2419 er den fjerneste kulehopen som tilhører Melkeveien. Den kan ikke oppløses i stjerner, men overflatelysstyrken på den er ikke lav. Styrken øker svakt mot et bredt kjerneområde. PK 164+31.1 (Jones-Emberson 1) er en utblåst, utfordrende planetarisk tåke. Mørk himmel er påkrevd, og helst også OIII-filter. Men den kan da bli grei å se, og fremstår som en smultring.

Orion:
M78 er den lyseste refleksjonståken på himmelen. Tåken har et glatt utseende og omgir to stjerner. Den er ganske intens i sine lyseste deler, men i og med at den lyser i et kontinuerlig spektrum vil UHC/OIII-filter bare gjøre den verre. Mørk himmel hjelper, men stor kikkert trengs i alle fall ikke. Svakere tåker rundtom som tilhører samme kompleks kan sees i nærheten under bra forhold.

Taurus:
Den store planetariske tåken NGC 1514 er av og til kjent som "Crystal Ball" nebula. Den har ikke høy overflatelysstyrke, men stor total lysstyrke, og tydelig sentralstjerne. Tåkefilter (dvs. linjefilter; UHC- og OIII) hjelper godt. En favoritt.

Eric

mandag 28. november 2011

Objekter å observere om høsten og vinteren

Her er forslag til noen objekter å kikke på i disse tider. Jeg har arrangert etter stjernebilde. Samme liste er lagt ut under "Observasjonstips" på NAS-vevets forum.

Andromeda:
Nær Beta Andromeda befinner seg galaksen NGC 404. Den har høy overflatelysstyrke i kjernen, som hjelper når man skal observere den nær slik en sterk stjerne. NGC 7662 ("Blue Snowball") er en av de mest velkjente planetariske tåkene. Den befinner seg nord for Pegasus-firkanten, men er faktisk innenfor Andromeda. Lyssterk, rund og blålig, og med en liten ring rett utenfor sentralstjernen. Bruk så høy forstørrelse som kikkert og forhold tåler.

Auriga:
Auriga inneholder som kjent 3 flotte Messier-hoper, men også mye annet. Her følger et utvalg. NGC 1664 er en nokså rik, godt definert hop med svake til moderat sterke stjerner. NGC 1857 er en oppkonsentrering av stjerner omkring en gul-oransje stjerne, men er ikke så godt separert fra bakgrunnen. IC 2149 er en elliptisk planetarisk tåke med høy overflatelysstyrke. Bruk høy forstørrelse. NGC 2281 er en hop som ikke har mange, men dog sterke stjerner. Den har høy konsentrasjon og er godt avgrenset. Jeg har i en 10-tommer logget at den "minner om en mindre variant av M36". NGC 1931 er en liten refleksjonståke av høy overflatelysstyrke, og som øker i intensitet mot midten.

Camelopardalis:
Her finner vi NGC 1501 og 1502. NGC 1501 er en planetarisk tåke som har ganske høy overflatelysstyrke (jeg logget den som tydelig i månelys), og er ringformet. NGC 1502 er en lyssterk åpen hop. Den står godt ut fra bakgrunnen og er ganske rik. NGC 2403 er potensielt det flotteste objektet i stjernebildet, en stor diffus spiralgalakse. Men merk - den må sees utenfor bylys på en månefri natt for å fremstå godt.

Cassiopeia:
Dette stjernebildet er kjemperikt på åpne hoper, inkludert to Messier-hoper: M52 og M103. Spesielt M52 er stjernerik, og M103 er en pen trekant av lyse stjerner i varierende farger. Blant NGC-hopene er NGC 7789 den fineste når det er mørkt. Den er fylt med masse svake stjerner. Blant enklere hoper å se er NGC 457 kanskje den flotteste. Den er ofte kjent som E.T.-hopen pga. fasongen. Den er rik og ganske stor og har grener av mange sterke stjerner. NGC 663 er en annen rik hop, ikke langt unna M103. Cassiopeia inneholder også en stor emisjonståke: NGC 281. Men igjen, den må sees når det er mørkt og gjerne helst med et OIII- eller UHC-filter.

Cepheus:
Dette stjernebildet står fortsatt høyt. Her finner vi NGC 40, en planetarisk tåke med sterk sentralstjerne og ringlignende struktur. I samme stjernebilde er hopen NGC 7510, liten i størrelse, men med til dels sterke stjerner. NGC 7160 er en annen åpen hop som skiller seg fra bakgrunnen, men er ikke rik. Den har to sterke stjerner.

Gemini:
Eskimotåken NGC 2392 er en av de fineste planetariske tåkene overhodet. Den er ganske stor og har høy overflatelysstyrke. Godt synlig i alle teleskop. Sentralstjernen er tydelig, og høy forstørrelse vil kunne vise en ring innenfor skiven. Jeg vet ikke hvor grensen går for å se ringen, men har i alle fall sett den i en 10-tommer. NGC 2266 er en stjernerik og tettpakket åpen hop av svake stjerner, men er kanskje litt krevende. NGC 2355 er en litt "grovere" hop enn forrige, en kompakt hop godt adskilt fra bakgrunnen. NGC 2371 og -72 er ett og samme objekt – en planetarisk tåke som er veldig bipolar. Dvs. den er separert i to lyse klumper.

Monoceros:
Det er først senere på vinteren at dette stjernebildet kommer høyt på himmelen ved fornuftige kveldstider. Det inneholder mye interessant, og objekter her blir kanskje ikke nevnt så mye. M50 er en flott, lyssterk og veldig rik stjernehop som er ved -8 grader deklinasjon, så det kan lønne seg å vente til den er nær kulminasjon. NGC 2301 er kanskje enda bedre, men annerledes. Den har kraftige stjerner langs en buktende linje, og en oppkonsentrering i en klump på midten. NGC 2261 er en kontrastrik refleksjonståke som er vifteformet. Den har en unik form. Det trengs ikke veldig mørke forhold for å se den, men som med alle tåker blir den bare bedre jo mørkere himmelen er. Smalbåndsfilter hjelper ikke. Rosettetåken er potensielt det fineste objektet i Monoceros. Den er en sværing som krever lav forstørrelse og mørk himmel. OIII-filter hjelper vesentlig også når det er mørkt, men du verden så bra den da blir! Den blir en svær, bred kantete ring av ujevn tåke med middels til lav overflatelysstyrke. Den har en hop av sterke stjerner i midten.

Orion:
Etterhvert kommer dette stjernebildet opp stadig tidligere på kvelden. For ikke å snakke om den berømte emisjonståken i Orion, nevnes her en liten åpen hop høyt oppe, i den nord-østre armen, nær "klubba". Dette er NGC 2169, en sterk åpen hop med stjernene arrangert i et parallellogram. En av hopens stjerner er dobbel. NGC 2022 er en planetarisk ringtåke, også plassert høyt. I en 10-tommer, og i månelys, er den beskrevet som en "gråflekk, antydning til ringstruktur". Den åpne hopen NGC 1662 er en tett gruppe av lyssterke stjerner i et sikk-sakk-mønster.

Pegasus:
På vei ned mot vest nå som vi nærmer oss vinter, men dog... NGC 7331 er den sterkeste galaksen i dette stjernebildet, og kan sees selv når det ikke er så mørkt, men som med alle galakser hjelper det å komme ut av bylyset. Den er kraftig i midten og har avlang halo. NGC 7814 er en annen sterk galakse. Den er avlang, men delene utenfor kjernen er svake.

Perseus:
Foruten Dobbelthopen, inneholder dette bildet mye annet. NGC 1528 er en stor hop med flere lyse stjerner. Den er godt egnet for lav forstørrelse. M76 er jo en velkjent planetarisk tåke og har høy overflatelysstyrke. Den er en av de enkleste bipolare tåkene som man kan se. NGC 1491 er en liten emisjonståke med relativt høy overflatelysstyrke (hva slike objekter angår), men som med alle slike diffuse objekter er mørk himmel å foretrekke. Filtrering hjelper godt. NGC 1245 er en stjernerik åpen hop som krever mørk himmel, og lysåpning hjelper, men den blir da flott. Stjernene befinner seg hovedsakelig nær randen. Galaksen NGC 1023 er avlang, og har en lyssterk kjerne.

Eric

fredag 18. november 2011

15.11-11 OBS-RAP fra Vitenfabrikken med Astriodene

Vi hadde en fin kveld på Vitenfabrikken med Astroidene, det var 3 grader og vindstille.

Det var 11 astroider , Sigmund , Terje , Per , Bjarte og meg. Vi hadde 2 teleskop , 102mm TeleVue (solteleskopet) og 14” Meade . Vi bytta fram og tilbake mellom okular .

Det lille teleskopet 101mm TeleVue, stod hele tiden på Jupiter. Vi så en fin Jupiter. Støvbånda var fine og 3 av månene , dannet en likebeinet trekant.

1.I 14” så vi dobbel stjerna Kappa Herkulis , Kalt Marfik.

2.M57 (ngc 6720) Lyren . Fint objekt å vise fram i Meaden.

Etter noe tid , ca 1 time , og etter at alle hadde sett objekter i 14” , satt vi den på Jupiter for å se bedere. Og det ble bedere . Alle astroidene så nå Jupiters struktur i skyene, og med farger.

Alle så objektene , og vi fortalte det vi kunne . En fet kveld sammen med Astroidene.

Tommy

torsdag 17. november 2011

Høsten's første bilder!

Bobble-tåken med Ha-filter.

ngc884 rgb

onsdag 16. november 2011

Jupiter, 15. november 2011

Dette bildet av Jupiter ble tatt gjennom okularet den kvelden beskrevet i rapporten for 15. november.

Eric

Observasjonsrapport, 15. november 2011

Nok en stjerneklar natt, og kikkerten ble forskriftsmessig rullet ut. Seeingen var enda bedre enn forrige natt, især når det gjald lengden som de stabile periodene varte. Transparensen noe dårligere enn forrige natt, men nær 5. Begynte før kl. 20.30. Et par grader C i begynnelsen, det ble frost mot slutten av sesjonen.

I begynnelsen var speilet fortsatt noe ute av likevekt, men Jupiter så lovende ut selv ved bare 120x, bånd sett både nord og syd for NEB og SEB. Tre av månene (bare tre sett i begynnelsen) lå alle på vestsiden for planeten i en artig likebeint trekant, med kraftige Ganymede ytterst. Jupiter ble senere observert da den var kommet høyere og speilet var helt i termisk likevekt.

M34, åpen hop i Perseus: Ved 85x en pen lyssterk gruppe av stjerner som skilte seg ut i det store feltet ved denne forstørrelsen. Ikke tettpakket med stjerner.

NGC 1514, planetarisk tåke i Taurus: Den var overraskende bra ved 120x, 188x og 250x, tatt i betraktning den heller store, diffuse tåken som den er. De to sistnevnte forstørrelsene var best. Mørkere i midten, men hadde ikke direkte ringpreg. Det mørke området var ikke-sirkulært. To motstående fortetninger var å se i yttre kant. 250x var i øvre del av hva objektet tålte, men med sidesyn var bildet givende og tåken stor. OIII-filter brukt.

IC 1747, planetarisk tåke i Cassiopeia: Denne ligger i nærheten av Epsilon Cass. Denne meget lille tåken ble observert først ved 250x hvilket var i minste laget for den. OIII-filteret var i. Sist jeg så den hadde jeg brukt UHC-filter, som kan ha vært mer passende – jeg husket den subjektivt som større da. Dog fremstod den synlige delen nå med høy kontrast, så OIII kan ha sine fordeler. 375x var mer egnet. Den lille sirkulære ringstrukturen ble etterhvert klar. Liten, men synlig med høy kontrast. Seeingen var god.

M76, planetarisk tåke i Perseus: Fortsatt filtrert, og observert ved 375x for en gangs skyld. Foruten de to lyse klumpene og den svakere tåke mellom dem, ble også en ytre hale av svakt lysende gass sett å krumme seg rundt den et stykke, ut fra en av klumpene. Kontrasten var ikke på sitt beste for denne strukturen, med det var givende å se uten å være på et mørkt sted.

IC 2149, planetarisk tåke i Auriga: Foreløpig en 35 til 40 grader over horisonten, men seeingen var ikke dårlig. Nå ufiltrert, grunnet liten størrelse og høy overflatelysstyrke. Ved 250x var den liten og med tydelig sentralstjerne. Den var oval/avlang. Videre: Innenfor denne ovale skiven var en diffus profil av høyere intensitet som var enda mer avlang, og rettet langs skivens store akse. Kan beskrives som et bånd tykkere på midten. Inntrykket ble bekreftet ved 375x, som gav bedre kontrast og oppfattelsesevne, uten at videre detaljer direkte ble sett.

Jupiter ble nå observert igjen, da den var steget høyere og forsatte å stige utover observasjonene. Jeg kikket over lengre tid på den, og den roterte merkbart over observasjonsperioden. Forstørrelsene var 188x og 250x. Seeingen tålte 250x og detaljene var skarpe i flere rolige perioder. Dog fremstod noen av detaljene som hadde lavest iboende kontrast bedre ved 188x. Dette gjaldt spesielt detaljer på kalottene og strukturer mellom hovedbåndene. Beskrivelsene gjelder de tilfellene og forstørrelsen hvor kontrasten var best.

Noen av detaljene var virkelig små og finfordelte. Det søndre båndet (SEB) var rotete og hadde nær nordranden flere hvite rundinger; en av de skilte seg ut som størst. De lå i begynnelsen mot øst. De syntes å ligge langs en deling i båndet. Sør for SEB var et smalt grå-brunt bånd av lavere kontrast. Dette var på sin side separert fra resten av kalotten av et smalt lysere bånd. Selve søndre kalott hadde strukturer, i et heldig øyeblikk ble en svak hvit kule sett, samt en hvit stripe av moderat-lav kontrast nokså nær sydenden; skarpt definert. NEB var som nevnt av høyest kontrast og smalest. Randen var ujevn, og ujevnhetene langs dens søndre kant synes å være begynnelsen på de grå strukturene kalt "festoons" på engelsk. Disse var av veldig lav kontrast i dag og var vanskelige å holde. På nordkanten av NEB, mot øst, var en liten mørkebrun "pram". På vestre del var også en som var vesentlig mindre. Nord for NEB var flere segmenter av tynne bånd å se, som ikke strakte seg fra rand til rand. Denne kalotten var i det hele tatt strukturert i kveld, mer enn den søndre. Den søndre av disse stripesegmentene (den nærmest NEB) strakte seg i lengde ca. halveis over kalotten. Videre, rett nord for den, var et kort segment som i likhet med den forrige var grå i farge. Etter et avbrudd så denne stripen ut til å fortsette på østsiden. Litt lenger mot nord var et diffust mørkere gråbrunt område. Seeingen var nesten kontinuerlig god. Planeten var et storslått syn av skarpe detaljer av høyere og lavere kontrast. Mot slutten av sesjonen begynte den Store Røde Flekken å rotere inn fra øst, men jeg gav meg kort etter. Kanskje det beste jeg hadde sett Jupiter. Rikelig tid til å ta inn detaljene hjalp dog. Det hjalp også å bikke litt på kikkerten for å få fram noen av strukturene. Avsluttet etter 22.00.

Eric

Observasjonsrapport, 14. november 2011

Jeg observerte hjemmefra med 22-tommeren fra litt før kl. 19.00. Transparensen var nokså god, med i hvertfall en grensemagnitude på 5. Seeingen var bra.

Slørtåken i Cygnus var første objekt. Jeg hadde ikke sett den så bra hjemmefra som ved denne anledningen, riktignok hjulpet av OIII-filter. Ved 120x og 188x forstørrelse var den smale vestre delen gjennom 52 Cygni delt i to parallelle bånd som divergerte. Den rotete østre delen var strukturert i nettverk og bestod spesielt i dens søndre del av isolerte klumper av tåke.

NGC 7048, planetarisk tåke i Cygnus: En skive av betydelig størrelse ved 250x m/OIII-filter. Mørkere i midten, grå og sirkulær.

NGC 7008, planetarisk tåke i Cygnus: Meget kontrastrik, en ujevn og strukturert planetarisk tåke. Formet som en kantete C, og i én ende spesielt var en lysere, ujevn klump. 250x m/OIII-filter. En stjerne var rett ved motsatte ende av C-fasongen.

NGC 7082, åpen hop Cygnus: En fin, klar liten anrikining av stjerner i et ellers stjernerikt felt; ikke godt adskilt fra bakgrunnen. To sterke stjerner skiller seg ut i hopen. Spredt og irregulær.

NGC 7062, åpen hop i Cygnus: Et par grader unna forrige, mot vest. Ved 120x mer kompakt og med vesentlig svakere stjerner, men også vesentlig bedre adskilt. Forholdsvis rik og godt definert. En lysere stjerne (overlagret) på vestsiden. Flere stjerner kom frem i sidesyn. 188x forstørrelse hjalp – stjernene ble enklere å plukke ut.

NGC 6819, åpen hop i Cygnus: Stjernene i kjerneområdet av denne fine hopen var godt oppløst i en kantete U-fasong, rik på stjerner ved 188x. I sidesyn ble ytterst svake stjerner (for forholdene) antydet i sidesyn. De fleste av disse ble ant mot vest i hopen. De svake stjernene danner en vakker "sky" rundt kjernen fra et mørkt sted. Ca. 1/3 av feltet bort fra hopen, omtrent i sydlig retning var en liten påfallende trekant av stjerner å se.

M52, åpen hop i Cassiopeia: Den stod omtrent i senit og var selvsagt fin. En kraftig stjerne skilte seg ut i kanten. På motsatte kant var 4 visuelle par av doble stjerner som lå på linje, og dannet en stjernerik kant på denne siden av hopen.

M

arkarian (Mrk) 50, åpen hop i Cepheus: På vei mot NGC 7510, ikke langt fra M52, kom jeg innom en påfallende liten bue av stjerner – dette var hopen Mrk 50. Ved 120x en liten bue av 6 stjerner, to av dem vesentlig sterkere enn de øvrige. 188x viste at en av disse to stjernene var en tett dobbel. Enn videre var noen svakere stjernene spredt rundt buen. En veldig liten hop.

NGC 7510, åpen hop i Cepheus: Dette var desidert en rikere hop. Den var kompakt og godt avgrenset ved 188x, samt trekantet i form. De to sterkeste stjernene i hopen var ved to av hjørnene. Hopen var også rikest nær forbindelseslinjen mellom de to. Dette var anslagsvis mot syd.

Jupiter ble observert nå ved 188x og 250x. Dette ble gjort over lengre tid. Det som umiddelbart var klart var to mørke, avlange "prammer" (engelsk barges) på nordsiden av nordre ekvatorialbånd (NEB). Den østre av disse var størst. Månen Io ble observert utenfor planetens østkant over tid og krysset til slut planetskiven på forsiden. Den synlig som en liten hvit prikk mot planeten, godt definert i perioder med god seeing. Senere kom skyggen. SEB var bredest og mest diffus, NEB godt definert. I rolige perioder ble videre bånd sett på kalottene, især nordre. Svakt grålige strukturer antydet mellom ekv. båndene. Jupiter ble sett bedre påfølgende kveld – videre beskrivelser er å finne i neste rapport. Avsluttet i nærheten av kl. 22.00. Hadde slitt med dugg i løpet av planetobservasjonene, hårtørker brukt flittig!

fredag 28. oktober 2011

Rene grøten

Da det overraskende klarnet opp i dag, så tok jeg meg en tur på Byhaugen. Da jeg kom opp dit så så jeg en himmel så grøtet at jeg gikk hjem igjen, det fristet ikke engang å rulle av taket. Kunne skimte karlsvogna gjennom disen, men det var bare såvidt. Jupiter hadde tåkeslør. Det er mulig disen er lokal, håper de hadde bedre himmel på prekestolhytta.

tirsdag 25. oktober 2011

Observasjonsrapport, 24. oktober 2011

Jeg inviterte på sparket noen medlemmer i SAF til stjernekveld hjemme. Bare Per og Sigmund kom; de var der fra litt før kl 20.00. Seeingen var dårlig, til tider meget dårlig, med stjerner som synlig varierte i størrelse etterhvert som forholdene endret seg. Det var mye vind, men vi lå hovedsakelig i ly. Transparensen var mye av tiden laber, men noen ganger OK. Vi så Melkeveien svakt.

Før Per og Sigmund kom ble komet C/2009 P1 Garradd observert ved 120x. Den var liten i synlig utstrekning, men hadde en kjerne av høy overflatelysstyrke. Den lille haloen rundt var ikke symmetrisk plassert om sentrum, men syntes å være litt lenger i syd-østlig retning. Dette mente også Per da han så den.

NGC 6709 er en åpen hop i Aquila. Ved 85x var den en merkbar hul liten anrikning av feltet.

Cr 421 i Cygnus var også en påfallende mindre konsentrasjon av stjerner i feltet. Den hadde en svakt rødlig stjerne som dannet en likebeint trekant med to andre. En annen del av hopen rett ved bestod av flere svakere stjerner som lå tettere. I så måte kunne den kalles todelt. 85x.

Vi brukte mye 85x når seeingen var på sitt verste.

M29 i Cygnus var en lys, pen liten gruppe som bestod av svakt gule / varmt hvite stjerner. Foruten de lyseste var også noen svakere å finne over dens utstrekning. Den kan i utseende minne om Pleiadene, og også stjernebildet Crater.

Tre videre hoper i Cygnus ble så observert etter hverandre. Disse var - i kronologisk rekkefølge - NGC 6811, 6866 og 6819. NGC 6811 hadde størst utstrekning, bestod av svakere stjerner og var uthult. NGC 6866 hadde de sterkeste stjernene, spesielt i to parallelle buer, med en del ekstra spredt rundt. Noen sterkere stjerner var også å se et stykke bort fra disse (kan ha vært bakgrunnsstjerner). NGC 6819 var potensielt rikest. De sterkeste stjernene i midten var fordelt som et "shotglass" i fasong, med en sky av svakere stjerner rundt. Virkelig rik når det er mørkt – den ble sett ved 120x.

Ved ett tidspunkt så vi Jupiter, som lå lavt og var bak noen grener. Fryktelig seeing, lystap og diffraksjon fra grenene medførte at planeten fremstod gulaktig, diffus og uten detaljer. En lineær halo skapt av diffraksjonen fikk den nesten til å se ut som den hadde ringer! Alle de Galileiske månene var der. Antakelig var det Io og Europa som lå tettest sammen utenfor planetskivens vestre side.

M27 filtert var ganske bra ved 120x. Foruten de to største elliptiske polene var mye tåke å se til siden for dem.

M15 i Pegasus viste en god del grøtete oppløsning ved 188x. M2 syd for den led mer under forholdene, men viste mye stjerner over den synlige utstrekningen. Problemet var at stjernene ikke ville bli punkter i kveld.

M13 var i vesthimmelen, og i gløden fra et drivhus. Den hadde jo nokså kraftige enkeltstjerner som lett lot seg oppløse. Det påfallende var hvor bra den tross alt så ut mot en slik oransje bakgrunn. Kontrasten var dårlig. 188x.

NGC 404 i Andromeda er en galakse nær lyssterke Beta And. Bare kjerneområdet var synlig, men ble sett enkelt.

Slørtåken i Cygnus ble ved 120x og med OIII-filter sett tålig bra. Øst- og vest-komponentene var enkelt sett, og viste strukturer av lav kontrast. Den todelte formen av parallelle filamenter i den vestre delen var synlig. Øst-delen viste mye ujevne, rotete detaljer og strakte seg langt.

Vi avsluttet på Blue Snowball (NGC 7662) i Andromeda ved 120x og 188x. Seeingen var dårlig, men den hadde en blå-grønn farge og tåken var synlig med god kontrast. Per så sentralstjernen.

Vi avsluttet ved ti-tiden.

Eric

søndag 23. oktober 2011

Tur til Knaben høsten 2011

Denne helgen, 21.-23. oktober, dro 7 av oss i SAF til hytta Annetun i Knaben. Til stede var Terje, Hans Levi, Eric, Sigmund, Tom, Helge og Tor Anton. Dessverre tok vi med det dårlige været som har fulgt oss denne høsten og vi fikk ikke observert. Det ble et avslappet, hyggelig sosialt samvær. Noen av oss tok gåturer, og vi hadde morsomme samtaler. En kort stund på lørdag var det hull i skydekket. Et par av oss stakk ut og så Melkeveien bra i Svanen. Den viste hvor fine observasjonsforhold det kunne vært hvis det hadde holdt seg klart.

Nedenfor følger to bilder fra oppholdet.

Eric

fredag 14. oktober 2011

Komet Garradd 13 okt fra Byhaugen

Bilde av C/2009 P1 Garradd tatt 13.10.2011 med webkameraet i primærfokus på Henrietta. Eksponering 27s. Tatt sånn omtrent 23:00. Bildet er ikke stakket. Det ble litt sent, så etterarbeidet måtte vente til i dag.

Det var bare litt mindre enn 100% fullmåne! Da jeg fant kometen etter litt plunder, kunne jeg se den med sidesyn i 40mm okularet, og du kan se på bildet at det er lys bakgrunnshimmel. Den ble såpass utflytende at Registax ikke klarte å aligne skikkelig, derfor er ikke bildet stacket.

Det er noe galt med den serieporten! Bruke driver/avansert for å sette com port avslørte at alle portene opp til 15 var i bruk??? Tipper at her er det bug i driveren til comporten, den velger første og beste ledige port, og så blir den registrert som brukt. Det skjer ingenting når serieporten fjernes, sånn at alle portene blir brukt opp etterhvert. Javel, satte serieport til com2, men nå krasjer Meade Astronomical! Skal prøve å finne ut hva som skjer ved å prøve en serieport jeg hadde liggende hjemme

Jupiter, 12. oktober 2011

Dette bildet av Jupiter tok jeg gjennom okularet. Det ble gjort samme kveld som beskrevet i rapporten for denne datoen. Kontrastøkning i Photoshop gjort. Vi merker oss den mørke avlange flekken til høyre i nedre (nordre) ekvatorialbånd. Dette var den mest påfallende strukturen på Jupiter denne kvelden.

Eric

Blogger Brumle Postmann sa...

Driver du å holder kameraet foran okularet? Tommy har en fiks innretning som holder kameraet for deg.

14. oktober 2011 kl. 14:13 Slett

torsdag 13. oktober 2011

Observasjonsrapport, 12. oktober 2011

Jeg kikket i 22-tommeren hjemmefra etter foredraget på Byhaugen. Observeringen var fra kl. 23.00. Det hadde vært ekstremt mye dårlig vær i høst, så en senkveld var verdt det. Hovedsakelig var Jupiter målsetningen. Det var ved ett tidspunkt ca. 5 grader C og kan ha blitt kaldere.

En nesten full måne til tross var ikke forholdene så verst for visse typer objekter. Luften var tørr og seeingen nokså bra høyt oppe. Til å begynne med var Jupiter plaget av seeing, men mot slutten av kvelden kom den jo høyere, hvilket hjalp betraktelig. Samt ble speilet også bedre temperert.

Noen få objekter ble sett mellom periodene der jeg fulgte med på Jupiter. M76, Den Lille Dumbjellen i Perseus, viste rimelig kontrast på den lyse himmelen i et OIII-filter. De to klumpene var strukturerte. NGC 7008 ("Fetus nebula" eller "Fostertåken") er en planetarisk tåke i Cygnus som også har klare strukturer som ble sett bra filtrert. Især en lysere klump skilte seg ut i kanten. Den er forøvrig storartet under mørk himmel.

Ved ett tidspunkt tidligere så jeg kjapt på M81 og 82, ved 120x forstørrelse. De var overraskende bra nede i nord, og hadde faktisk passert sitt laveste punkt på himmelen.

Blinketåken så jeg på ufiltrert. Den høye overflatelysstyrken gjør at den står godt frem uansett. Det var en klar, skarpt definert og svakt ujevn skive ved 250x. Seeingen var god og stjernene var skarpe.

Stjernen S Cephei var blitt notert som en potensielt fin rød stjerne. I okularet hadde den en tydelig oransje farge.

Videre ble hopene M36 og M37 i Auriga sett. De var lavt mot øst og kontrasten kunne vært bedre. Likevel var spesielt M3

7 et rikt skue.

Jupiter var kommet tålig bra opp på himmelen mot slutten av sesjonen, og skuet var forbedret. Tidvis var seeingen meget rolig, men aldri i lange perioder. Det nordre båndet var smalest og hadde høy kontrast. Båndet viste en mørkebrun kort stripe mot øst. Stripen var av høy kontrast og ble oppløst som avlangt elliptisk i rolige øyeblikk. I slike øyeblikk ble også smale oppdelinger ovenfor og nedenfor båndene sett, og også antydninger til små hvite, runde strukturer fordelt i øst-vest-retningen. Andre, svakt mørkere, veldig smale striper ble sett. Det søndre ekvatorialbåndet var bredere og av lavere kontrast. Dette hadde jo stort sett vært borte i fjor. Ganymede, og i mindre grad Callisto, ble sett som urolige skiver. I lengre perioder forsvant mange av de finere detaljene beskrevet grunnet seeingen. Jeg kikket ved 188x, 250x og 375x forstørrelse. Det ble klart at ett av disse okularene (som gav 250x) trengte rengjøring!

Pakket sammen fra kl. 01.00.

Eric

lørdag 8. oktober 2011

Draconidene fra Byhaugen


To Draconider fra Byhaugen. Foto: Tommy Jansen Kamera på stativ, eksponering 30s.

Det klarnet opp, men det var meldt overskya til natta, og det slo til. Kom opp på Byhaugen litt over åtte, og da var slørskyene begynt, det var ikke helt tett og de var veldig tynne, stjernene skinte i mellom, men av og til var det helt klart. Altfor mye måne, 75%. Da jeg kom var Tommy der allerede.

Vi fulgte med Draconidene et par timer. Tommy hadde vært smartere enn meg, han hadde båret ut en lenestol, så han hadde støtte for nakken. Han så 50 Draconider, mens jeg så kun noen få. Tommy fulgte et område fra senit og ned i Cassiopeia, mens jeg fulgte med et område rundt sommertrekanten. Tror Tommy så flere meteorer da den delen av himmelen var noe mørkere.

Da vi hadde holdt på et par timer, så kom det et par gående, som lurte på hva det sterke lyset i øst var for noe. Dro av taket og viste dem Jupiter med Henrietta i 40x og 300x, den gikk akkurat mellom trærne. De var meget imponert. Tenkte jeg skulle finne komet 2009/P1 Garradd ( det er flere komet Garradd ), men da jeg hadde klart å få Xephem til å virke, bladd opp riktig Garradd og funnet posisjonen, så var det skyet over. Pakka sammen og gikk hjem.

søndag 2. oktober 2011

Forskningsdagen 01.10.2011


Det var en fantastisk fin høstdag. Sol og varmt. Det var Hans Levi og meg som stilte opp denne gangen. Det ble salg av T-skjorte, solbrille og planisfærer.

Terje

lørdag 1. oktober 2011

28.sept 2011 Bredebro, Danmark 23-00.30 Tommy og Geir J

Været var herlig , det var ca 18 grader vindstille. Teleskop- Bressier 90mm vi brukte bare 20mm =35X 1. Jupiter med 3 av månene . Så ikke noe skybånd. 2.Ngc884-869 var som vanlig en pen/flott åpen hop. 3. Andromeda Så det lyse senter av galaksen, og noe difus utover. 4.Albeiro flott dobbel stjerne. 5. Dobel-dobbel i Lyra. Siden søkekikkerten ikke var instilt/justert , tok det litt tid å finne objektene. Fikk ikke tak i Lars på Jels Observatoriet. En fin dag i Danmark.

lørdag 17. september 2011

M101 SN2011fe

Tok først et dypt bilde for å forsikre meg om at jeg er på riktig sted. Eksponeringstid 46s. Teleskopet rista litt ( enda det var vindstille ), så jeg måtte ta noen eksponeringer før jeg fikk et brukbart bilde. Riktignok var det full fest i Byhaugskafeen, men jeg tror ikke det var det som fikk teleskopet til å riste. Det er endel diffuse flekker på bildet, jeg tror det er H2 områder i M101. Den overeksponerte stjerna er supernovaen. Gikk direkte til M101 med goto, etter først å ha synkronisert på Alkaid.

Dette bildet er eksponert i 1s, det er bare noen få piksler som har verdi 255.

Serieporten ville ikke være med å leke i dag, den ville plent være com16, og det fungerte ikke, Meade programmet kom bare med feilmelding: Kan ikke åpne com16.

Mer rakk jeg ikke, for det skya over.

fredag 16. september 2011

Solflekk 1289

Endelig fikk vi en liten solgløtt, den ble liten, men jeg fikk i hvertfall tatt dette detaljbildet av solflekken 1289. Var ute 04:00 i natt, men det var fortsatt skyer, så jeg vurderte det sånn at det ikke var bryet verdt å gå helt opp på Byhaugen bare for å finne ut at det ligger ei sky der komet Garradd skulle vært. Observerte sola med Henrietta, solfilter og 40mm okular, så mange solflekker! Men feltet til kameraet er lite, og det kokte noe helt forferdelig i dag, så jeg tok dette bildet og sa meg fornøyd med det.

Hadde et heng på kameraet igjen, men fant ut at det kom av at framerate var satt til 15, det ble av en eller annen grunn litt for mye.

søndag 4. september 2011

Bilder av solen


Teleskop: Vitenfabrikkens Meade med solfilter. Kamera : Canon 450d (samt FR 6.3)

lørdag 3. september 2011

mine 1. bilder av sola , rå foto.



Etiketter: Nikon 3100 igjenom 102mm TeleVue 90 H-alfa

fredag 2. september 2011

M101 forsøkt fotografert

Ettersom det ble litt åpning i skydekket i dag, så tok jeg turen til Byhaugen i går, for om mulig fotografere M101. Dessuten ville jeg se om jeg fikk Meade programvaren til å styre teleskopet. Det ble endel skyer som truet med å gro helt igjen, men jeg fikk da hull til observasjonene.

Fant ikke M101 samme hvor jeg lette, tipper den er for lyssvak til å kunne ses fra Byhaugen med Henrietta. Synkroniserte teleskopet på Alkaid, fokuserte, men fant ut at det var litt sterk, brukte en svakere stjerne litt til høyre istedet. Ettersom jeg nå hadde Meade programvaren oppe, og serieporten tilkoplet Henrietta og konfigurert, så satt jeg med laptopen og fokuserte med motorfokuseren. Lettere enn å tøye ledningen, men det er en forsinkelse som ikke er helt enkel å beregne. Det tok likevel ikke mange minuttene før spikene til Bathinov masken var på plass. Ser Eric har observert den fra Texas og Arildsåsen, ivertfall på Arildsåsen er det mørkt, og det ble brukt 162x, jeg hadde bare 90x, men burde da ha sett noe. Prøvde å ta noen bilder med opptil ett minutt eksponering, men det kom ikke fram noe som lignet på en galakse. Startet sånn i nitiden, omtrent kl elleve, så begynte teleskopet å ta inn taket på observatoriet.

Koplet serieporten og kameraet til USB hubben, som igjen er koplet til laptopen, USB hubben er også tilkoplet strømforsyning. Serieporten er koplet til "rs232" uttak på Henrietta. Etter det fant jeg ut hvilken port serieporten hadde fått, kontrollpanel og enhetsbehandling viste com4. Så må Meade Astronimical software konfigureres, velg telescope og set com port. Kom til å klikke på "custom" og dermed så ville den ikke gi slipp på den, måtte lukke vinduet og ta det opp igjen. Aktiverte deretter programvaren med telescope/protocol og serieport.

Prøvde å finne M101 med Meade programmet, men før jeg fikk sukk for meg så skvatt skjermen tilbake til der teleskopet peker. Fant ut at du må skru av auto tracking telescope, det er telescope og auto tracking ( eller ctrl + t ). Deretter kunne jeg finne M101, søk den opp med select object. Fikk teleskopet til å peke på den med å klikke M101, og velge slew telescope fra menyen som poppet opp.

Tenkte på å fotografere komet Garradd også, men det hadde blitt for mye skyer. Hvis jeg klarer å oppdatere banedataene for Meade programvaren, så skulle det bare være å bruke dette programmet for å sikte inn teleskopet. Det ser ut som du kan synkronisere teleskopet på vanlig måte. Merket at kameraet pekte ikke der jeg ville ha det med okular, det er mulig okularet kan flytte på seg, og dermed treffer man ikke.

lørdag 20. august 2011

Komet Garradd

Endelig ble det klar himmel! Benyttet anledningen til å ta meg en tur på Byhaugen for å fotografere komet c/2009 Garradd. Hadde akkurat fått av taket da det praktisk talt var skya over, men skyene drev bort etter en stund. Det var en og annen sky som forstyrret innimellom, men ikke noe problem. Vindstille, men enda så kan man se av rå-bildene at her er det et vibrasjons-problem. Riktignok listet jeg meg ut av observatoriet og inn igjen etter en stund, men det var for mange bilder som ikke var gode til at det kunne være årsaken. Altså, det må tas mer enn bare ett bilde, uansett om det skal stakkes eller ikke. Det var ikke nødvendig å skru av gatelyset, det er bare det nede ved parkeringsplassen og det bak kafeen som virker, og de sjenerte ikke. Byhaugskafeen var tydeligvis ikke utleid denne kvelden.

Etter vanlig oppstart og alignment, så monterte jeg opp kameraet og brukte Bathinov masken for å fokusere skikkelig. Da kometen var funnet, så viste det seg at kameraet var endel ute av fokus allikevel, så jeg måtte gjøre fokuseringen omigjen. Brukte da beta Delphinus for å fokusere med Bathinov masken, og denne gangen fungerte det mye bedre, kanskje var Vega for sterk.

Finne kometen gikk helt greit. Synka teleskopet på beta Delphinus, og brukte Xephem for å finne kometens koordinater. Du holder "mode" knappen nede på tablået til Henrietta i 3s, når du slipper den så kommer koordinatene teleskopet peker på opp på displayet. Jeg skulle flytte meg noen grader, så jeg trykket "speed" og valgte 16x og så "enter", nå kunne jeg kjøre teleskopet med piltastene til angitt posisjon for kometen. Da teleskopet var på plass, så fant jeg kometen med 40mm okularet med det samme. Brukte et 14mm okular for å finsikte, og kometen var i synsfeltet til kameraet. Måtte bruke 10s eksponeringstid for i det hele tatt å se kometen, så den ble sentrert med 2x fart og små forflytninger.

Tok 18 bilder med eksponeringstid 30s. Kjernen ble litt overeksponert, men jeg ville gjerne ha med komaen da. Med lengre eksponeringstid så ble det flere varme piksler, jeg tok et darkframe- bilde med samme eksponeringstid. Det ble også tatt et flatfield bilde med å henge duken over veggen og feste smørpapir på teleskopet. Gadd ikke å hente prosjektøren, jeg ser det går helt fint med bare det vanlige lyset også. Stakka med Registax på vanlig måte, etter at jeg tok vekk de bildene som jeg nevnte tidligere. Du ser helt tydelig spor etter stjernene, det viser at kometen har flytta seg litt under eksponeringene. Det ble ikke guida eller gjort noe med tracking, under stakking så ble komethode brukt for å aligne bildene og da ordner du kometbevegelsen med det samme.

Prøvde å legge inn denne blogg-posten fra laptopen, men det gikk dårlig, den krasjer bare den skal starte bloggen. Laptopen krasjer skikkelig også, det er kun den store knappen som virker. Vippa bilde over på bh og la inn bloggposten derifra.

lørdag 13. august 2011

Sola- Persidene - Kometen C2009Garradd

Observarsjon av sola 12 aug – Peresidene - Kometen

Vitenfabrikken, 12.aug 21 grader ingen skyer , fra 12 – 15

TeleVue 102mm med mer med H-alfa 90mm o,7Å

Satt opp teleskopet og det var noen flekker , de numererte var 1268-1269 – 1270

Solflekkene var i teleskopet over og under solas ekvator. 1268 var en liten flekk på 2-3 JD.Ganske liten og markant, med tydlige overganger fra det lyse og til det svarte. Over 1268 , var det en liten annen flekk uten nr. Den var noe under halvparten , av 1268 . 1269 er mye mer utbredt, med et helt annet mønster . Så ut som en dårlig E. Vent mot andre del av 1269. 1269 er nok 8 – 10 JD på langs , så kommer de utstikkerne på 2-4 JD. Det var noen lyse flekker mellom E’en og resten av 1269. 1270 ligger mot kanten av sola , og det var 2 litt større en 1268 . Her på 1270 var overgangene fra det lyse mot det svarte en del større. Får følge med 1270 , siden den nettopp kom fra fra siden av sola.

Rundt kanten av sola var det en del spiculer, og et par protubanser. På toppen av sola var det en protubans som ligna et reindyr/elg , denne ble bare bort etter et par timer. Den tynna seg ut , som tiden gikk. . Langs hele kanten ned til ca 16-17 på solranden, var det mengder av spiculer. I alle tykkelser og former. De var sånn 1 – 3 JD ut fra solranden . Nede ved 16 -17 tiden på solranden var det en fet protubans, med et stort hull i. Protubansen var nok 4 – 6 JD utover med en bue som gikk oppover mot 15 -16 , på klokkeskiva. Buen var nok 12 -15 JD lang, med hullet i protubansen som kunne vært 3x5 JD. Resten av solranden var veldig jevnt fordelt på spiculer , helt rundt opp til toppen igjen.

Fikk dagens setning av Victor 8 år og 5 mnd ; ”- den orange kula er full av pigger”.

Så fett. Det kommer alltid en liten kul person. Det redder eller topper dagen ved solteleskopet.

For å toppe dagen fløy jeg og tok noen bilder av solnedgangen og fikk med flekkene og fargespillet i havet, fra flyet. Parkerte flyet og dro på Byhaugen. Det er Persidene og kometen også i kveld.

På Byhaugen var Per , Terje, Sigmund, Bjarte og Eric. Jeg kom etter de. Teleskopet stod klart.

Kometen 2009 Garradd var i Delphinus, ikke langt fra Gamma Delphinius. I 14” var den en liten vifte formet , tydlig komet. Kjærnen var et lyst punkt som ikke det var problem å se. Enda det var fullmåne , som ikke stod langt unna kometen.

Persidene kom regelmessig. De jeg så gikk fra Persus og under Andromeda . Jeg så bare 4 stk. Før jeg måtte ta kvelden 01.00 Var heller opptatt med kometen Garradd. Gikk i shorts.

Takk til foreningen.

Tommy