INNHOLD

GAMMELT

LENKER

Besøk Vitensenteret!

Bloggarkivet

onsdag 17. desember 2008

Gatelyset på Byhaugen

Mandag: Lyse har fiksa gatelyset på Byhaugen! Nå kan vi igjen skru av lyset, noe som er svært viktig når vi skal observere stjernehimmelen. Stor takk til Lyse.

Hilsen Brumle

torsdag 13. november 2008

Solflekker

Hei ! Nydelig vær i dag, æ-æh først på dagen, men så... som vanlig senere ..REGNBYGER.

Men først, jeg dro ut "solteleskopet" og tok bilder av sola. Det er nemlig flekker å se lit til høyre på bildet. Håper på mer fint vær slik at jeg kan følge med i utviklingen.

Kjell Inge sa...

Hei!

Ja, det ser endelig ut for at solflekkminimum har inntruffet, september/oktober 2008. Det er vel noe av den lengstvarende minimumsperiode som har vært i moderne tid.

Velkommen skal du være om du er litt "ualminnelig" interessert i solflekker, nemlig i solflekk-klassifiseringer, slik som hos CV-Helios Network, som jeg administrerer.

I 2008 setter vi ny rekord i antall solobservasjoner. De kommer til å overgå 8000 og skriver seg fra nærmere 50 observatører over hele kloden.

Et spørsmål til slutt:
Finnes det noen i SAF (som jeg var en av de 5 grunnleggerne av i 1969), som tenker seg til Østen i juli 2009, den totale solformørkelsen? Jeg bestilelr tur i disse dager.

mvh
Kjell Inge Malde
cvhelios@gmail.com

17. november 2008 kl. 14:06

tirsdag 4. november 2008

Knaben 1 nov. 2008

Helgen 31/10-2/11 hadde SAF tur til Knaben. Lørdag kveld dro jeg opp til en parkeringsplass som ligger på nedsida av gruve-bygningene. Vi hadde funnet ut at her er det plass til bilene, utstyret og rimelig skjermet for lys. Konstaterte at det var klar himmel, men fem minutter etterpå så skyet det over. Det var skyer som kom der og da; Kan det ha vært fjelltåke?

Etter en stund klarnet det opp igjen, og vi kjørte opp igjen til gruva og satte opp Annie. Det var skjedd ett eller annet rart med Annie, vi fant ut at det var sekundærspeilet som hadde vridd seg litt, men det gikk greit å få sekundærspeilet tilbake på plass. Det var ikke behov for kollimering, og etter å ha justert inn søkekikkert og Telrad, så fant jeg Ringtåken med en gang. Så litt på den med 14mm, og så skya det til igjen. Venta en stund, men ga opp og returnerte til hytta.

Vi var ikke heldige med været denne gangen, men det var jo hyggelig å være på hyttetur med gjengen uansett. Trivlig helg!

Hilsen Brumle

lørdag 1. november 2008

Tur til Knaben

Hei ! Vi er på Knaben. Dato 31 0ktober. Tor Anton og Hans Levi ankom først kl 1800. Nydelig kaldt, minus 6 grader, vintervær. Vi fyrte opp i Annebu, varmet opp med kaffe og en liten ekstra. Da det ble mørkt rigget vi opp en 10 x 70 og en 16 toms Meade Lightbridge. Fanget inn M13, M92, M57 og dobbelthopen i Cassiopeia. Andromeda tåken var klar og tydelig over et stort område. Også flere meteoritter ble observert i forskjellige retninger, strøorider?. Veldig bra forhold i omlag en time, men så kom skyene. Tor Anton og Hans Levi ble ettervert noe bekymret da resten av delegasjonen lot til å utebli. Men de kom da frem til slutt, nermere kl 2200. Sigmund og Gaute kom først nærmere kl. 2300. Siden skyer forhindret videre observasjoner holdt vi hyggestund i stua. Flere rapporter kommer etterhvert. Værmeldingene er lovende.

lørdag 11. oktober 2008

Dugnad på Byhaugen

Gaute og Brumle var på dugnad på Byhaugen i dag ( 11.10.08 ), Gaute gjorde ferdig luka, mens jeg lagde en motvekt som skulle balansere ut dugghetten. Vi startet sånn i totiden, og kjørte hjem halv åtte, en pen innsats, skulle jeg tro.

Motvekten er som et slags blybelte, som spennes utenpå bakre del av teleskopet. Spenna ble litt tung, men det får gå, så detter det ivertfall ikke av. Blybeltet er litt triksete å få av og på, men det går fint med litt trening. Det bør ikke være noe montert på motorfocuser, og søkekikkert må tas av teleskopet. Ledning til motorfocuser må tas av, og kveiles. Still teleskoptuben i vater, så går det greit. For å unngå at teleskopet plutselig bikker over, så sett på duggkappen før blybeltet.

Luka er nå så godt som ferdig, Gaute er ikke helt fornøyd med mekanismen som skal låse luken i åpen posisjon, men vi har et tau som gjør nytten så lenge. Når luka er stengt, så holdes den på plass med en lekte som går tvers over. Når luka skal åpnes, så fjernes lekta ved å løfte den rett opp, den er litt treg nå når den er ny, så du trenger en hammer. Du sikrer den ved å feste tauet i kroken i taket. Taket kan nå åpnes som før.

Det har skjedd at det har kommet inn vann i observatoriet på grunn av at gummitetningen har havnet på innsiden av veggen, den skal være på utsiden når taket er lukket!

Rampen står for tur til å bli fornyet, det må bli en anledning når det er tørt.

Da venter vi egentlig bare på klarvær.

mandag 29. september 2008

SAF på forskningsdagene 2008

Stavanger Astronomiske forening var med på forskningsdagene på Domkirkeplassen lørdag 27/9 2008

Her ser du Eric ( med ryggen til ), Leif Magne, Gaute og Terje ( skimtes bak Gaute ). Jeg tok bilde, Per var med og rigga opp, men så hadde han andre ting å ta seg av. Tor Anton var også med, var der bare ikke akkurat da jeg tok bildet.

Vi hadde med oss Annie ( den brune og svarte kassa bakerst ), vår 18" Dobsonian teleskop. Vi hadde lånt med oss solteleskopet fra Vitensenteret ( den hvite tingen foran ). For anledningen hadde jeg hengt på mitt billige webkamera, mest for å se om jeg fikk større bildefelt med denne enn med SAF sin 14", men også for å vise folk hvor enkelt det er å ta astronomiske bilder. Leif Magne hadde tenkt i samme baner, han stilte like godt med et bilde av M3 som han hadde tatt forrige onsdag kveld. Skikkelig flott bilde.

Her er et bilde vi tok med solteleskopet og webkameraet mitt

Klikk her for full størrelse

Klikk her for 1m 30s video Filmen blinker et par ganger, det er folk som kommer i veien for teleskopet.

I tillegg hadde to av SAF sine medlemmer stilt opp med egne prismekikkerter, du ser en 20x70 og 10x70 Fujinon, begge på stativ.

Trass i litt dårlig værmelding, det kom et par regndråper, så var vi heldige med været denne gangen. Det var en hel del folk som besøkte standen vår, og vi solgte ut alle planisfærene. Vi er allerede i gang med å skaffe nye.

Brumle

torsdag 11. september 2008

Asteroidene

Torsdag 11 september ble ungdomsklubben Asteroidene opprettet. Dette er et sammarbeid mellom Vitensenteret i Sandnes og Stavanger Astronomiske Forening. Asteroidene er rettet mot jenter og gutter fra 4 klasse opp til og med 18 år. Den offisielle opprettelsen foregikk samtidig med åpningen av observasjons plattformen på taket til Vitensenteret.

Tilstede under åpningen var blant annet de to vinnerene av årets Kavlipris i astrofysikk, Maarten Schmidt og Donald Lynden-Bell, og romfarts eksperten Erik Tandberg. Di nevnte deltagere fikk æren av å bli Asteroidenes første medlemmer.

Klubben vil ha tilhold på Vitensenteret, hvor en har tilgang til teleskoper samt det fantastisk fine Umoe-planetariet. Det vil være sammlinger annen hver tirsdag fra kl 18.00 – 19.30 med start tirsdag 23. september 2008. For mer informasjon se: ~~http://www.jaermuseet.no/index.php/jaermuseet/vitenfabrikken/aktuelt/bli_med_i_astroidene~~

mandag 8. september 2008

Observasjonsrapport, 07.09.2008

Obs. rapport, 7. september 2008

Observasjoner fra Bratsberg sør for Trondheim, med en grensemagnitude rundt mag. 5,5. Eric ankom ca. kl. 22.30. Flere var allerede kommet for å lære å bruke TAF sin 14-tommers SCT. Personer til stede: Birger Andresen, Eric Jensen, Terje Bjerkgård, Erlend Langsrud, Erlend Rønnekleiv, Odd Trandem. Teleskop: 14-tommers SCT, 15-tommers dobson. Bare objekter observert i 15-tommeren er loggført.

NGC 7048, planetarisk tåke i Cygnus: Dette var en svak, grå skive ved 80x forstørrelse med bruk av OIII-filter. Den var ujevn. Ved høyere forstørrelse (antakelig 160x) hadde den et spettete utseende, lysere i én kant.

NGC 7008, planetarisk tåke i Cygnus: Denne minner om 7048, men har større intensitetsvariasjoner. Ujevnheten var spesielt sterk langs én rand, og en lys klump skilte seg ut ved 80x. En stjerne var nesten overlagret i motstående kant. OIII-filter brukt.

IC 1747, planetarisk tåke i Cassiopeia: Denne var meget liten og kunne tas for å være en stjerne ved lavere forstørrelser. Den ble observert ved 240x og 330x. Strukturen ble fått frem best ved 330x. Tåken var en liten skive, lysest langs randen og med antydning til ringstruktur.

NGC 6888, ”Crescent nebula”, emisjonståke i Cygnus: Observert ved 80x og med OIII-filter. Kontrasten var god denne kvelden. Tåken var et smalt, krummet bånd som var spesielt sterk i én kant. Det var ”knekkpunkter” hvor krumningen ble sterkere. Fasongen fra bilder var lett gjenkjennelig. Innenfor båndet var det mørkt; tåke kan ha vært antydet her og vil kunne sees lettere ved mørkere forhold.

Slørtåken, NGC 6960, 6992, 6995 osv., supernovarest i Cygnus: Er blitt logget mye ved tidligere anledninge. Det refereres til tidligere beretninger. Det nevnes likevel at den mørkere tredje komponenten, mellom de to lange båndene, ble sett uten problemer. Videre ble en fjerde, svak komponent sett syd-øst for den lange og smale NGC 6960. 80x og filtrert.

IC 5146, Kokongtåken, emisjonståke i Cygnus: Tydelig sett ved 55x med H-Beta-filter som en rund, diffus flekk med noen stjerner involvert. Den mørke tåken B168 som gikk vekk fra Kokongtåken ble også sett selv om vi ikke gadd å skru av filteret. Denne ville dog vært bedre ufiltrert.

NGC 1499, Kaliforniatåken, emisjonståke i Perseus: Denne ble sett tydelig (den var riktignok lyssvak) ved 55x, godt hjulpet av H-Beta-filter. Den var et bredt bånd som strakte seg utenfor synsfeltet. Båndets bredde var ca. 1/3 av feltet. Spesielt nordre kant av tåken var tydelig, denne sluttet bråest. Det bemerkes at grensemagnituden ikke var særlig bedre enn 5,5, at objektet ikke var mer enn 30-40 grader over horisonten og til slutt at vi ikke befant oss mer enn ca. 25. minutters kjøretur fra Trondheim sentrum! Luften var imidlertid klar.

NGC 281, emisjonståke i Cassiopeia: Ved 80x og OIII-filter var denne utblåst og diffus, med mørk tåke som tydelig hugger inn i én kant, nær noen stjerner.

NGC 7635, ”Bubble-nebula”, emisjonståke i Cassiopeia: Denne ble sett som et glødende, strukturløst område rundt en stjerne. Hadde høyest intensitet nær stjernen og avtok gradvis utover. 80x, OIII-filter.

søndag 17. august 2008

Partiell måneformørkelse 15.-16. aug

Kom opp på Byhaugen kl 21:35. Hadde med meg min Nikon D70 og 20x70 prismekikkert. Thorbjørn hadde sitt kamera, men benyttet prismekikkertene på Byhaugen. Så kom også Sigmund. Han fikk Henrietta rettet mot månen. Vi fikk se månen mellom skyene i øst, da var skyggen så vidt begynt å komme inn på månen. Fikk tatt noen bilder før den forsvant. Bare etter 10 minutter dekket skyene hele månen. Men etter hvert fikk vi noen glimt av den på øvre delen. 23:20, da den var passert max, kunne vi skimte at den nedre delen var lysebrun. Etter dette ga vi opp. Men da jeg kom hjem ble det mer og mer lettskyet og kunne se hele månen. Fikk også tatt noen bilder her.

Perseidene 13.-14. aug 2008

Etterå ha vært på Byhaugen, kunne jeg ikke la være å gå ut for å se etter Perseidene.

Jeg kom meg ikke ut før kl 01:40 torsdag den 14.08, og lå ute til kl 02:25, ¾ time. På den tiden fikk jeg sett 18 meteorer. 3 av disse var sporadiske, mens resten var perseider. 2 av perseidene var lyse gule, resten var hvite. Jeg hadde en på -1 mag, resten var mellom 0 og 4.

torsdag 7. august 2008

Solformørkelsen

Solformørkelsen 1 august ble en suksess. Været var på vår side og på Vitensenteret i Sandnes og på Byhaugen i Stavanger fikk store og små se handelsen. Også pressen var tilstede. Bjarte Vikane fikk fotografert hendelsen slik det går fram av bildene, se nøye på bildet tatt med Ha filter, øverst og lit til høyre av solranden. Han kaller det begynner flaks. Jeg kaller det helmaks.

Hei, jeg har problemer med å få bildene opp. Vi forsøker igjen !

torsdag 31. juli 2008

Partiell solformørkelse i Stavanger 1. aug. 2008

Det vil bli satt opp kikkerter både på Byhaugen i Stavanger og på Vitensenteret i Sandnes. Formørkelsen begynner kl 10.29, max kl 11.28 og slutt kl 11.28 Det er mulig å få kjøpt solbriller på disse stedene. Kr 25,-/par.

Du kan gå inn på denne linken og se hvor mye månen dekker sola på forskjellige plasser i Europa: http://science.nasa.gov/headlines/y2008/29jul_solareclipse. htm?list147698 Eller du kan gå inn på denne linken til NAS og se de forskjellige tidene og diameter ved maximum: http://www.astronomi.no/sol010808/tider.html

TerjeH

Blogger TerjeH sa...

Rettelse: Formørkelsens slutt skulle vært 12.28.

søndag 22. juni 2008

WISP-romteleskopet

Kom sånn tilfeldigvis over denne snutten på youtube i dag:

Håper det virker.

Brumle

lørdag 26. april 2008

Planetarium på Vitensenteret i Sandnes

Nå har vi vert ei uke + overtid i Sandnes for å lære å bruke det nye planetariet, som åpner 22 mai.

Noen av oss har vært i det gamle planetariet, det var meningen at vi skulle bruke det også, noen få fikk opplæring i å bruke det, men det ble aldri brukt av SAF. Det frista liksom ikke. Jeg skulle tro at det blir bedre denne gangen! Dette her kan måle seg med planetariet i Tromsø, bortsett fra at det drives av universitetet, og, hvis ryktene er sanne, så er det stengt på grunn av nedskjæringer.

La meg begynne på begynnelsen, her er det stoler! Og de går til og med an å vippe bakover, noe som er en stor fordel når du ser opp.

Det er ei hel-kule utvendig, men det er et dekk inni, sånn at det blir ei halvkule. Siden diameter nå er 8 meter, så blir det mye mer naturtro gjengivelse enn før, det er den virkelig store forskjellen.

Stjernehimmelen i et planetarium blir nok aldri som ute om natta med klar himmel, men gjengivelsen er likevel så god at jeg har ikke noe problem med å kjenne igjen stjernebildene nesten med det samme.

I tillegg til stjernehimmelen har vi det vanlige, sola, månen og planetene. Disse objektene har hver sin prosjektor, sånn at f.eks. kan du vise at sola ikke bare beveger seg nordover og sydover, men også øst og vest i forhold til middelsola. Månen viser ansiktet sitt! Og fase, selvfølgelig, dessuten at månebanen heller noe på ekliptikken. Her er prosjektorer for kompassretningene, Melkeveien, stjernebildene og himmel-koordinater både ekvator og ekliptikkens. Det er også bevegelige kvadranter som man kan måle posisjoner med.

Her er også videokanoner som er samkjørte så de dekker hele kula. Du kan vise planetariefilmer på hele kula, det er kjøpt inn noen sånne. Bilder og videoer kan også vises på kuleflaten, som regel som slideshow.

Både planetariumsprosjektoren og videosystemet er datastyrt. Videosystemet har 5 prosjektører og 7 datamaskiner, og det er ikke akkurat pentium vi snakker om her. Planetariums prosjektoren har en styrekonsoll og en dataskjerm. Dermed kan mange ting demonstreres fordi datamaskinen er med og styrer prosjektøren, f.eks kan du holde sola på meridianen for å vise hvordan den flytter seg sørover og nordover med årstidene. Du kan legge inn banekoordinatene, så kan du vise kometer og hva det skulle være. Planetariumsprosjektoren klarer ikke meteorer og satelitter, men vi kan bare gjøre sånn som vi gjorde før, så klarer vi det og.

Begge systemene kan samkjøres så videokanonen kan vise ting på kuppelen sammen med planetariumsprosjektøren! Videosystemet kan vise himmelekvator og ekliptikken, dette kan planetarieprosjektøren gjøre også, så det er ikke alltid nødvendig å bruke videosystemet til dette. Videosystemet kan også vise rutenett for ra/dec koordinatsystem og rutenett for ekliptikken, det klarer du ikke med en planetariumsprosjektor. Du får litt følelsen av å sitte inne i et bur, dog. Vi kan ta med oss egne bilder og sy sammen egne show, det er noe annet enn å bare kunne vise skreddersydde ting, for det skjer hele tiden nye ting, og vi har hele tiden nye ting vi ønsker å kunne vise, og da er det svært praktisk at vi kan snekre det sammen selv etter behov. Jeg har t.o.m klart å synkronisere bilder med stjernehimmelen, til og med vise at objektet beveger seg, ikke synkronisert med dato, men likevel skulle vi kunne demonstrere litt av hvert på denne måten.

Det er interessant å merke seg at vel kan videosystemet vise stjerner, men de er store og stygge og utflytende, så det er helt nødvendig med en planetariumsprosjektør for å vise stjernehimmelen på en kuppel. Oppløsningsevnen for videosystem må bli vesentlig bedre før det kan bli aktuelt med helt digitale planetarier.

En høyst interessant uke har det vært, det er bare å glede seg til at planetariet åpner og kan tas i bruk.

Brumle

tirsdag 15. april 2008

M3 med Meade ETX-70

I dag skulle studentene fra astronomikurset på UiS komme til Byhaugen for å få undervisning på teleskopene, og om mulig få se et par objekter også. Ved sånne anledninger pleier jeg gjerne å sette opp en Meade ETX-70 som SAF kjøpte på Lidl for et par år siden, det er jo et bra begynner teleskop. Da blir det ikke bare fokusert på store og kostbare teleskoper.

Trym og Gaute var også med, og Trym stilte med en 10" på tysk montering. Det ble litt data problemer, så det ble ikke så mye det teleskopet ble brukt. Etter det jeg hører, så var det Vista som lagde problemer igjen.

Nå var det meldt bra vær, men det var overskyet til å begynne med, så det så dårlig ut. Det var dog gløtt av klar himmel uti havet, så det ble til at vi så det an utover kvelden. Det ble gliper i skydekket så vi fikk sett litt på Månen, Mars og Saturn. Utpå kvelden klarnet det opp, så vi hadde så og si klar himmel, det var dog endel skydotter og slørskyer igjen, så optimale forhold var det ikke, men vi fikk da gjort jobben. Det er halvmåne, og det er noen skyer som reflekterer gatelysene, så det blir litt mye bakgrunnslys, men dette kunne vært litt enklere hadde himmelen vert helt mørk. Det går fint an å se M3 med ETX-70 en, men teleskopet er nok for lite til at vi klaer å løse den opp.

Mens vi sto og ventet på at Per skulle stille teleskopet på et objekt, kom det en ganske kraftig satelitt over, så klassen fikk med seg nesten alle typer himmelobjekter denne kvelden, og spesielt skille satelitter fra stella norwegian, fenomenet er ganske vanlig her.

Mens Per, Henning og studentene holder på med sitt, så vil jeg finne ut om ETX-70 en vår klarer å finne M3. Det er en på NAS lista som sliter litt med sin ETX-70, så jeg ville prøve å finne et heller svakt objekt med vår ETX-70. Jeg kjører den vanlige oppstillings prosedyren. For om mulig å stabilisere stativet litt, leter jeg etter noe tungt å belaste det med, og låner skrustikka fra observatoriet. Når jeg så skal vatre opp stativet, så blir tauet slakt, men jeg bruker en liten strekkfisk, så da kan jeg stramme tauet akkurat som jeg vil. Bruker ikke noe vater utenom bløra på stativet. Monterer så teleskopet. Jeg bruker 20mm okularet, retter teleskopet mot Polaris, fokuserer og låser az-aksen. Sikter teleskopet sånn noenlunde i vater og låser elevasjon. Setter på teleskopet og angir dato og klokke, Arcturus og Capella blir så brukt for alignment.

Før jeg begynner å leite etter M3, så vil jeg teste goto med å finne Cor Caroli. Den kommer i feltet, men ikke helt i senter, så jeg holder inne enter i tre sekunder, sentrerer stjernen og trykker enter igjen. Dette finstiller goto, så det blir bedre presisjon for å finne objekter i nærheten.

Jeg prøver så M3, jeg har fortsatt 20mm okularet i, og jeg finner M3 i feltet etter å ha sett noen minutter, den er som en svak liten utydelig flekk, her hjelper det nok at jeg har endel observasjonserfaring fra før, sidesynet var nok til god hjelp. Jeg skifter til 12,5 mm okularet, og jeg ser ingen ting. Flytter meg litt rundt med knappene, og ser fort at her er jeg ute av fokus, okularene er ikke særlig parfokale. Det er ikke noe særlig å forsøke å fokusere på M3, så jeg går tilbake til Cor Caroli og fokuserer der. Bruker 20 mm når jeg flytter tilbake, men nå rører jeg ikke fokus, jeg vil jo at det skal passe til 12,5 okularer. Når M3 er sentrert, så setter jeg i 12,5 okularet, og M3 ser nå ut som en liten diffus flekk.

Prøver å gå enda lenger med forstørrelsen ved å skifte til 9,7 mm okularet, men det også må fokuseres. Folk begynner å dra hjem nå, så jeg må bare prøve å fokusere det så best jeg kan, men jeg ser ikke noe. Måtte nok opp igjen til Cor Caroli en gang til, men nå er det på tide å ta kveld.

Goto på ETX-70 er ikke borte vekk

Brumle

søndag 6. april 2008

Dugnad

Vi var på Byhaugen på lørdag. Vi skal gjøre noen endringer på skyvetaket. "Alt" skal nordover slik at sørhimmelen blir mer synlig. Terje, Gaute, Bjarte, Reidar. Sigmund og Hans. Også Tommy kom innom og strøk beis på noen veggbord som manglet behandling. Vi støpte fundament til stolpene som skal holde skinnene der løpehjulene skal gå. Under faglig ledelse av Reidar kom vi igang med sement og stein. Sigmund stod for sementblandingen mens de andre stod for faglig rettledning og kommentarer. En vellykket seanse.

fredag 15. februar 2008

Her er måne bilde eg tok igår.

Eg har satt sammen 2 enkle bilder for å hele månen med, siden bilde er tatt i 8 tommer Celestron.

torsdag 14. februar 2008

Gode observasjons forhold

Hei alle sammen, Eg var ute torsdag den 14 for å ta noen bilder, det var ganske klar atmosfære, men det var noen få lette skyer. Det er mulighet for nordlys, så det kan være greit å ta en kikk opp av og til. Eg tok noen bilder av månen, eg trenger et par dager for å behandle bildene, men følg med de neste dagene så kommer det muligens et bilde tatt denne kvelden.

Helsing Jonny

fredag 25. januar 2008

Perlemors skyer over Sola

Fantastisk flotte Perlemors skyer fotografert fra Sola flyplass den 24 Jan torsdag morgen, Denne vinteren er det observert spesielt mange dager med Perlemors skyer over hele landet. Så det var litt greit at vi på Jæren også fekk et lite glimt av dette spesielle fenomenet.

Helsing Jonny

torsdag 3. januar 2008

Kvadrantidene

Da er det tid for meteorsverm med maksimum 4. januar, så følg med. Radiant: mellom Bjørnepasseren, Herkules, Draken og Store bjørn. Artikkel (på engelsk): ~~http://news.yahoo.com/s/space/20080103/sc_space/mustseemeteorshowerfridaymorning~~

tirsdag 1. januar 2008

Byhaugen 1 jan. 2008

Tok meg en liten tur på Byhaugen i kveld, jeg ville gjøre et forsøk på å få tatt et flatfield-bilde i skumringen, og så er det to kometer ute, som jeg ville se litt på.

Jeg var nok litt seint ute, klokka ble 17:30 før jeg kom meg på plass, og sola var da 11 grader under horisonten iflg. Xephem, og den burde vært 7 grader under horisonten. Bildet kunne brukes, men det så helt svart ut. Prøver med litt lysere himmel neste gang. Jeg har laget et merke, sånn at kameraet blir putta i okularholderen på samme stedet hver gang, jeg håper det er nok til at jeg kan bruke samme flatfield bilde for kveldens bilder. Det var mye lufturo i kveld, og da jeg skulle stacke bildene, viste det seg at de var noe overeksponert, mars en hvit skive med rødbrun rand. Tipper at det var for mye lufturo til at det kunne lages brukbare bilder.

Fant 17P/Holms med 10x50 prismekikkert, men ikke med Henrietta, tipper det er for lite kontrast i den.

Prøvde å finne 8P/Tuttle også, men klarte det ikke, må jeg ha mørkere himmel? M33 kunne jeg heller ikke se.

Brumle Postmann